Setningsadverbialer - Setningsadverbialet i leddsetninger - Norsk kort botid (YF) - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Setningsadverbialer

Setningsadverbialet i leddsetninger

Hvor skal setningsadverbialet stå i leddsetninger?

Før du leser

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Leddsetning
En leddsetning er en setning som ikke betyr noe når den står alene. Et eksempel er "fordi jeg må gå nå". Denne leddsetningen må stå sammen med en helsetning for å gi mening: "Jeg tar på meg klær fordi jeg må gå nå."
Helsetning
En helsetning kan stå alene og gi mening. På norsk må nesten alle helsetninger ha et subjekt og et verbal: "Han går."
Subjekt
Subjektet er setningsleddet som utfører en handling i en setning. I setningen "Muhammed drikker vann" er "Muhammed" subjekt.
Verbal
Verbalet er det som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen "Muhammed drikker vann" er "drikker" verbalet.
Subjunksjon
Subjunksjoner eller underordningsord innleder, altså står først i, leddsetninger. Eksempler på subjunksjoner er fordi, at, om, som, da, når, dersom, hvis, før, enda.

Dette er en del av en læringssti om setningsadverbial. For å komme til starten av læringsstien kan du gå til fagartikkelen "Hva er et setningsadverbial?".

Leddsetninger

En leddsetning er en setning som er en del av en :

  • I setningen "Jeg kan ikke komme fordi jeg er syk" er "fordi jeg er syk" leddsetningen.

  • I setningen "Har du sett at hun har byttet skole?" er "at hun har byttet skole" leddsetningen.

En leddsetning kan kjennes igjen fordi den

  • ikke gir mening alene

  • alltid er en del av en annen setning

  • starter med en (fordi, at, hvis, når, da, som)

Ordstilling i leddsetninger

I helsetninger skal verbet i presens (nåtid) eller preteritum (fortid) alltid stå på andreplass. Det er dette vi kaller V2-regelen. Disse setningene har verbet "går" på andreplass:

  • Jeg går nå.

  • går jeg.

I leddsetninger er ordstillingen annerledes. Da skal verbet i presens (nåtid) eller preteritum (fortid) stå etter subjektet. Subjektet står etter subjunksjonen:

  • Jeg kan ikke komme fordi jeg har besøk. ("fordi" er subjunksjonen, "jeg" er subjektet, og "har" er verbet.)

  • Hvis du reiser til Syden, må du huske solkrem. ("Hvis" er subjunksjonen, "du" er subjektet, og "reiser" er verbet.)

Setningsadverbial i leddsetninger

I leddsetninger skal setningsadverbialet stå etter subjektet. Se for eksempel på leddsetninga under:

  • Du må si ifra hvis du ikke kan komme. (Leddsetningen er "hvis du ikke kan komme".)

Setningsadverbialet "ikke" står her etter subjektet "du". Visuelt kan vi sammenlikne ordstillingen i helsetninger og leddsetninger slik:

Gå videre i læringsstien for å øve deg på å plassere setningsadverbial i leddsetninger.

Relatert innhold


Skrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 13.10.2023