Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Lyrisk jeg i dikt

I mange dikt er det et jeg som er stemmen. Hva oppnår forfatteren ved å skrive "jeg" i stedet for "du" eller "vi" i diktet sitt?

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:

lyrisk jeg
stemmen eller fortelleren i et dikt
lyrikk
dikt eller poesi. Det er en type tekst som ofte vekker følelser
symbol
noe som står for noe mer eller noe annet enn seg selv, som for eksempel at et hjerte symboliserer kjærlighet
funksjon
forteller noe om hvilken oppgave eller rolle noe har i teksten. Overskriften kan for eksempel ha som funksjon å vekke interesse eller si noe om hva en tekst handler om.

Hva er et lyrisk jeg?

Dikt blir også kalt lyrikk. Stemmen i diktet, altså den som forteller, kaller vi det lyriske jeget når stemmen er i jeg-form. Denne stemmen forteller ofte om følelser, tanker eller noe den har opplevd.

Hvorfor forfatteren bruker et lyrisk jeg

Leseren opplever diktet mer personlig når det er et lyrisk jeg i diktet. Det er altså et mye brukt virkemiddel for å vekke følelser hos den som leser diktet.

Er forfatteren alltid stemmen i diktet?

Det er lett å tro at forfatteren alltid skriver om seg selv når hen bruker et lyrisk jeg i diktet sitt, men slik er det ikke. Kanskje er og i diktet inspirert av noe forfatteren selv har opplevd, men det trenger ikke være slik.

Hvordan kan du analysere stemmen i diktet?

Det er viktig at du legger merke til stemmen i diktet du leser. Tenk over hvilken det lyriske jeget har. Får diktet et mer personlig preg? Vekker det følelser som for eksempel sorg, , sinne eller glede?

Legg merke til det lyriske jeget i sitatet fra slutten av siste strofe i diktet "Moren min er en saks" av Gro Dahle.

Uansett hvor fort jeg

løper, er det ikke fort nok. Uansett hvor langt jeg

løper, kommer jeg alltid tilbake til kveldsmat.

(Dahle, 1996)

Her får diktet "Moren min er en saks" et mer personlig preg ved å bruke et lyrisk jeg. Vi som leser diktet, får med at jeget har det vanskelig i med moren. Stemmen i diktet kommer tydelig fram som en person som føler seg kontrollert av moren sin.

Andre stemmer i dikt

Det er ganske vanlig med et lyrisk jeg i dikt, men ikke alle har det. Noen dikt har for eksempel et "vi", et "de" eller et "du" som sin stemme.

Et eksempel fra Inger Hagerup

Diktet "Aust-Vågøy" er skrevet under andre verdenskrig. Les utdraget og tenk over: Hvem får leseren sympati med når forfatteren skriver "de" og "våre"?

De brente våre gårder

De drepte våre menn

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.

(Hagerup, 1945)

Kan det lyriske jeget symbolisere noe eller noen?

MAUREN

Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.

(Hagerup, 1971)

I utdraget fra diktet "Mauren" står spørsmålene "Liten? Jeg?". Svaret kommer i de to neste verselinjene: "Langtifra. Jeg er akkurat stor nok".

Noen ganger kan det lyriske jeget symbolisere noe menneskelig, selv om jeget er et dyr eller noe annet. Dette sitatet fra diktet "Mauren" kan få oss til å tenke at også vi som mennesker er gode nok som vi er.

Kilder

Dahle, G. Hundre tusen timer. 1996. Cappelen Damm.

Hagerup, I. Så rart. 1971. Aschehoug.

Hagerup, I. Videre. 1945. H. Aschehoug & co.

Relatert innhold

Utforsk stemmen i dikt

Undersøk hvordan lyrisk jeg og andre stemmer i dikt virker inn på opplevelsen av diktet.

Skrevet av Elisabeth Lønning.
Sist oppdatert 02.06.2025