Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Video

Hva betyr det å reflektere over sakprosa?

I mange oppgaver kan du bli bedt om å reflektere over noe som står i en sakprosatekst, for eksempel en tekst fra ei avis, et leserinnlegg eller et innlegg på sosiale medier. Hva skal du egentlig gjøre da?

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt i teksten:

Sakprosa
Sakprosa er tekster som handler om virkeligheten, for eksempel nyhetsartikler, fagbøker og rapporter.
Tenke kritisk
Å tenke kritisk er å ikke tro på alt med en gang, men undersøke om noe er sant ved å stille spørsmål og vurdere informasjonen.
Reflektere
Å reflektere betyr å tenke grundig over noe og vurdere det fra flere sider for å forstå det bedre.

Hva er sakprosa?

Se først en film om de viktigste forskjellene på sakprosa og skjønnlitteratur (lengde 04:34).

Video: Klipp og lim / CC BY-SA 4.0

Hva betyr det å reflektere over sakprosa?

Når du skal reflektere over sakprosa, betyr det at du skal tenke over det du har lest og prøve å forstå hva teksten sier, og hvorfor den sier det. Du kan stille deg selv disse spørsmålene:

  • Hva handler teksten om?

  • Hva er ?

  • Hvorfor har forfatteren skrevet denne teksten?

  • Er jeg enig eller uenig i det som står i teksten? Hvorfor?

Når du reflekterer, trenger du ikke å ha alle svarene. Du kan stille spørsmål, deg og til det du leser.

Se en film om kritisk tenkning

Se filmen "Hva er kritisk tenkning?" (lengde 7:07) for å lære mer om hva det betyr å tenke kritisk.

Hva er kritisk tenkning? Video: Leidar / CC BY-SA 4.0

Eksempel: Å reflektere over en avisartikkel

Så hvordan skal du skrive når oppgaven ber deg reflektere over en saktekst?

Les artikkelen "Ber foreldre snakke mer norsk med barna" fra Klar tale. Les deretter dette eksempelet på hvordan du kan reflektere skriftlig over tekst:

Teksteksempel

Dette er oppgaven eleven skal svare på:

Reflekter over innholdet i artikkelen "Ber foreldre snakke mer norsk med barna".

Her er svaret:

Det går vel an å gjøre begge deler?

Artikkelen "Ber foreldre snakke mer norsk med barna" handler om at noen barn med innvandrerbakgrunn sliter med norsk på skolen. Politikeren Jan Bøhler mener derfor at foreldre bør snakke mer norsk hjemme, slik at barna lærer språket bedre.

Jeg er enig i at det er viktig å kunne norsk godt for å klare seg i skolen og i samfunnet. Men jeg synes også det er viktig å morsmålet. Mange barn har familie i hjemlandet, og hvis de glemmer morsmålet, kan det bli vanskelig å snakke med besteforeldre og andre slektninger.

Jeg tror en god løsning er at barn får lære både norsk og . Da kan de bli en del av det norske samfunnet, men også beholde språket og kulturen sin.

Selv snakker jeg arabisk hjemme, men norsk med vennene mine og på skolen. Jeg gjør det bra på skolen, samtidig som jeg kan snakke med bestemor fra Egypt når hun kommer på besøk. Det er også viktig!

Så altså: Jan Bøhler peker på et viktig problem, men bruker feil for å problemet.

Hvorfor er dette et godt svar?

Dette er et godt svar fordi det først forklarer hva tekstvedlegget handler om, og forfatteren stiller så spørsmål og deler egne erfaringer. Svaret gir også både og kritikk til det som står i artikkelen.

Forklarer hva teksten handler om

Svaret starter med å forklare at artikkelen handler om at noen politikere vil at foreldre skal snakke mer norsk med barna hjemme. Dette viser at den som har skrevet refleksjonen, har forstått i teksten.

Undrer seg over hva teksten betyr

Svaret ser både på fordeler og . Det sier seg enig i at norsk er viktig for skole og samfunn, men det viser også at morsmålet er viktig for familie og identitet. Dette viser refleksjon fordi den som har skrevet teksten, viser at hen tenker videre og stiller spørsmål.

Bruker personlige erfaringer

Svaret forteller om en egen opplevelse – å snakke arabisk hjemme og norsk på skolen. Dette viser at det er mulig å lære begge språk samtidig. Personlige eksempler gjør refleksjonen .

Vurderer artikkelens budskap

Til slutt i svaret står det at Jan Bøhler peker på et viktig problem, men foreslår feil løsning. Dette viser kritisk tenkning – at den som skriver, ikke bare godtar det som står i artikkelen, men også vurderer om det er riktig.


Relatert innhold

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 03.06.2025