Filmanalysens hva og hvorfor

Når du analyserer en film, studerer du filmens ulike deler nærmere, du ser etter sammenheng mellom deler og helhet. Filmanalyse hjelper deg å sette ord på hva filmen handler om, og hvordan den er bygd opp.

Første steg i en filmanalyse er å se filmen. Og du kan gjerne notere inntrykk og forståelse underveis, eller etterpå. Sjanger, klimaks, fortellingens struktur, kamerabruk og bruken av musikk er noe av det du kan skrive stikkord om.

I andre steg i analysen konsentrerer du deg om det du mener er viktig i filmen du skal analysere. Det er vanskelig å fange opp alle elementene i en film, derfor er det lurt å bestemme seg for noe bestemt – er det dialogen mellom karakterer, den dramaturgiske oppbyggingen, klipperytmen i sentrale scener, eller valg av musikk som er mest interessant? Tar du utgangspunkt i ett aspekt, kan du finne ut hvordan dette forholder seg til andre aspekter; for eksempel hva klipperytmen har å si for stemningen i en scene, og for formidling av tematikken i scenen – eller hvordan musikk underbygger følelsene som følger en replikkutveksling.

Det er altså i det andre steget du formulerer og stiller spørsmål til analyseteksten din. Du stiller et hovedspørsmål til filmen, som du ønsker å få svar på. Så stiller du underspørsmål til det som er relevant i filmens handlinger, dramaturgi, bruk av fortelleteknikker og lignende, for å kunne svare på hovedspørsmålet.

Det tredje steget handler om å formulere den skriftlige filmanalysen. Den skriftlige analysen består gjerne av tre deler: innledning, hoveddel og avslutning.

Gjennom arbeid med filmanalyser lærer du deg en systematisk måte å se, oppdage og vurdere en films ulike kvaliteter på.

• Du lærer mye om filmspråk og om film generelt.
• Du vil kunne forstå om det er dialogen mellom karakterene eller bruken av musikk som utmerker seg.
• Du forstår hvorfor noen filmer rører deg, mens andre ikke «treffer» deg på samme måte.
• Du blir en mer kritisk mediebruker
• Du vil selv kunne lage bedre film.
• Du vil kunne se om filmen er spennende i seg selv, fordi den bryter med etablerte normer innenfor filmproduksjon.

På samme måte som når du i analyse av romaner og noveller er på jakt etter å finne ut av hva forfatteren vil med teksten sin, vil du i analyser av filmer undersøke hva filmen forteller oss på et dypere plan.

Den prisbelønte spillefilmen 12 Years a Slave er basert på en sann historie om Solomon Northup. Northup var en fri, svart mann som ble bortført på reise til Washington i 1841. Han ble siden solgt som slave på et marked i New Orleans. Gjennom en analyse av filmen vil du se at den på et dypere plan handler om menneskerettigheter og om slaveriets mekanismer og psykologi. I tillegg skildrer filmen det amerikanske samfunnet på midten av 1800-tallet. Filmanalyse kan slik sett bidra til å se historiske hendelser i sammenheng med aktuelle tema i dag.

Filmanalyse kan lære deg noe om tiden filmen er laget i, eller stedet hvor filmen er laget. Den hjelper deg med å se din egen samtid med nye «briller» og viser deg hvordan samfunnsforhold og -strømninger påvirker kunst og kulturuttrykk. Enkelte filmer forteller oss for eksempel noe om synet på kvinner eller på homofili. Den norske spillefilmen Døden er et kjærtegn (1949) var kontroversiell i sin samtid fordi den handlet om utroskap. Den vil neppe anses som særlig kontroversiell i dag.

Et annet eksempel er den prisbelønte spillefilmen The Imitation Game som i tillegg til å handle om dekryptering av Enigma-koder under andre verdenskrig, også handler om å være homofil i et England der dette var forbudt. Film kan også kommentere samtidens mediehverdag, slik som for eksempel The Hunger Games-filmene, som av enkelte filmkritikere har blitt omtalt som en blodig satire over reality-TV.