Hopp til innhold
Bokmål
Fagartikkel

Proteiner

Proteiner er kroppens byggesteiner. De bygger opp muskler, hud og hår, og de er viktige for mange av funksjoner i kroppen. Proteiner virker som enzymer, hormoner og antistoffer. Noen lager kroppen selv, andre må vi få i oss gjennom maten.

Film om proteiner (4:05)

Denne filmen gir deg en oversikt over hva proteiner er, og hvorfor de er viktige i kroppen din.

Proteiner har mange funksjoner

Proteiner finnes i alle planter og dyr og har mange ulike funksjoner. Proteiner inngår i oppbygging av vev og strukturer. I kroppen vår finnes det protein i alle celler, og det brukes til å bygge opp hud, hår, negler og muskler. Andre proteiner bidrar til transport, lagring, hormoner og enzymer.

Ulike typer proteiner

Type protein

Eksempel på protein

Funksjon

Fordøyelsesenzymer

amylase, lipase, pepsin, trypsin

hjelpe til med nedbrytning av næringsstoffer

Transport

hemoglobin, albumin

frakte stoffer via blod og lymfe

Struktur

aktin, tubulin, keratin

danne strukturer i cellene

Hormoner

insulin, tyroksin

overføre signaler

Forsvar

immunoglobuliner

forsvare kroppen mot farlige stoffer

Sammentrekning

aktin, myosin

utføre muskelsammentrekning

Lagring

lagringsproteiner hos belgvekster, albumin i eggehvite

gi næring i tidlig fosterstadium og til frøplanter

Proteiner er kjeder av aminosyrer

Proteiner er store molekyler bygget opp av lange kjeder av aminosyrer. Aminosyrer er stoffer som både er baser og syrer. Aminogruppa (-NH2) har basiske egenskaper, mens syregruppa (-COOH) har sure egenskaper.

Begge gruppene er bundet til det samme karbonatomet. Til dette karbonatomet er det også bundet et hydrogenatom og en gruppe som vi kan kalle R (restgruppe). Det er denne sidekjeden som skiller ulike aminosyrer fra hverandre. Det finnes 20 aminosyrer som vi regner som vanlige.

Kjedene med aminosyrer dannes når flere aminosyrer reagerer med hverandre og danner peptider. Proteiner er lange peptidkjeder.

Essensielle aminosyrer kan du ikke lage selv

Tolv av de tjue aminosyrene kan kroppen lage selv, men åtte av dem må vi få gjennom maten. Disse åtte aminosyrene kalles essensielle eller livsviktige. Spedbarn må i tillegg få cystein tilført utenfra. Heldigvis er morsmelk en god kilde for denne aminosyren.

Et variert kosthold vil gi deg nok essensielle aminosyrer, men de som unngår kjøtt, fisk, egg og/eller melkeprodukter, må være mer bevisst på hva de spiser, for å sikre seg at de får nok essensielle aminosyrer.

Aminosyrer som kroppen ikke har behov for, forbrennes eller omdannes til fett. Urea (urinstoff) er det avfallsproduktet som dannes når proteiner brytes ned. Det inneholder nitrogenet fra aminosyrene og skilles ut med urinen.

Denaturering – proteiner ødelegges

Proteinets fasong bestemmes av blant annet mellom aminosyrene. Bindingene påvirkes av temperatur, pH og kjemikaler, og gjør at proteinet endrer form. Dermed vil ikke proteinet fungere som det skal. Vi sier at proteinet denatureres. Når vi steker egg, blir proteinet i eggehviten denaturert. Dette kan vi se ved at eggehviten blir hvit.

Proteinstruktur på 1–2–3–4!

Proteiner er bygget opp av lange kjeder av aminosyrer. Før de får sin endelige form, kalles disse kjedene polypeptidkjeder.

For at kjeden skal bli et fungerende protein, må den kveile og brette seg på bestemte måter. Hvordan det skjer, bestemmes av rekkefølgen på aminosyrene, som igjen bestemmes av DNA-et vårt. Hvis én aminosyre er feil, kan hele proteinet få feil form og slutte å virke.

Vi deler proteinets struktur inn i fire nivåer:

  • primærstruktur – rekkefølgen på aminosyrene i kjeden

  • sekundærstruktur – hvordan kjeden kveiler seg (for eksempel som spiraler eller flak)

  • tertiærstruktur – hvordan ulike deler av kjeden folder seg videre og holdes sammen

  • kvartærstruktur – hvordan flere kjeder settes sammen til ett protein

Oppgaver

Velg rett alternativ.

Kilder

Amaya-Guerra, C., Saldívar, S. O. S., & Alanis-Guzman, M. G. (2006). Soyabean fortification and enrichment of regular and quality protein maize tortillas affects brain development and maze performance of rats. British Journal of Nutrition, 96(1), 161–168. https://doi.org/10.1079/BJN20061804

Lie, S. O. (2025, 25. mars). Asbjørn Følling. I Store norske leksikon. https://snl.no/Asbj%C3%B8rn_F%C3%B8lling

Maffia, L. M., Scrimshaw, N. S., & Young, V. R. (1976). Protein quality of two varieties of high-lysine maize fed alone and with black beans or milk to normal and depleted weanling rats. The American Journal of Clinical Nutrition, 29(8), 817–824. https://doi.org/10.1093/ajcn/29.8.817

Openstax. (2020, 18. januar). Proteins. Hentet 8. mai 2020 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/3-4-proteins

Skrevet av Øyvind Bønes, Thomas Bedin og Bjørg E. B. Aurebekk. Rettighetshaver: NKI Forlaget
Sist faglig oppdatert 21.05.2025