Gummi - Naturfag (TP) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Gummi

Elastomerene finnes både som termoplast og herdeplast, men er som type bedre kjent som gummi. En fellesegenskap for elastomerene er at de «kan strekkes til minst det doble av sin lengde for så å gå tilbake til samme form etter belastningen».

Natur- eller syntetisk gummi

Gummiprodukter framstilles enten fra naturgummi eller kunstig som syntetisk gummi.

Naturgummi blir framstilt av saft fra gummitreet (lateks), som bearbeides videre med syrer til en får rågummi. Deretter går materialet gjennom en vulkaniseringsprosess der det tilsettes svovel. Naturgummi benyttes i bildekk.

Styrengummi (forkortet SBR) er et vanlig syntetisk gummimateriale som benyttes i blant annet slanger, dekk, elektriske ledninger, bufferter og fjærelementer.

Fluorgummi har stor motstand mot olje og benyttes i oljebestandige slanger og pakninger.

Nitrilgummi har bra motstand mot organiske løsemidler og benyttes derfor blant annet i hansker.

Framstilling og bruk

Vulkanisering er en bearbeidingsprosess (varmeforming 140−180 ºC) som former gummien til et sluttprodukt. Gjennom vulkaniseringen har elastomeren fått molekylkjedene bundet sammen med tverrbindinger.

Gummi benyttes på mange deler i chassis og karosseripåbygg (slanger, dekk, luftbelger, gummibufferter, fôringer, pakninger osv.). Gummiens elastiske og vibrasjonsdempende egenskaper er bakgrunnen for at materialet benyttes så mye i kjøretøy.

Skrevet av Industriskolen.
Sist faglig oppdatert 19.11.2018