Hopp til innhold
Bokmål
Fagartikkel

Fett

Fett er et næringsstoff som gir mye energi, men det har også flere andre viktige funksjoner i kroppen. Det er en viktig byggestein i cellemembraner og brukes i produksjonen av kjønnshormoner. I tillegg virker fett som varmeisolasjon og beskytter kroppens indre organer mot støt.

Hva er fett?

Fett hører til ei gruppe stoffer som kalles lipider. Det meste av fettet i kroppen vår finnes som triglyserider – stoffer der alkoholen glyserol og tre fettsyrer er bundet sammen. Ofte er de tre fettsyrene forskjellige, noe som påvirker egenskapene til fettet.

Andre typer lipider er steroider, fosfolipider og voks. Disse har en litt annen oppbygning enn triglyseridene, men de har mange av samme egenskapene.

Fett består hovedsakelig av lange karbonkjeder, og det er derfor lite løselig i vann, som er polart. De lange karbonkjedene gjør at fett er veldig upolart. Polare stoffer har en elektrisk ladningsforskjell i molekylet, noe som gjør at de kan danne bindinger med andre polare stoffer – som vann. Upolare stoffer har ikke slike ladningsforskjeller, og vi kan lettere blande dem sammen med andre upolare stoffer.

Slike ulikheter i polaritet gjør at fett og vann ikke blander seg godt sammen. Du har kanskje hørt huskeregelen "likt løser likt"? Den forteller at stoffer som har lik polaritet, kan løses i hverandre.

Tenk gjennom!

Du har fått fett på hendene og forsøker å skylle det vekk med vann fra springen. Hva oppdager du, tror du? Hva kan du gjøre for å få vekk fettet? Forklar.

Hva trenger vi fett til?

Fett gir mye energi, og det er derfor en god kilde til energi for oss. Det er spesielt når kroppen har brukt opp lagrene med karbohydrater, at den går over til å bruke fett som energikilde. Fett og andre energikilder som kroppen ikke forbrenner, blir lagret i fettvev.

Fett er også en viktig del av cellemembranene i cellene våre. Fosfolipider, som er en type fettstoff, danner et beskyttende lag og styrer hva som slipper inn i og ut av cella.

Fett har også en beskyttende funksjon for indre organer. Lagringsfett, som består av triglyserider, omgir blant annet nyrer, lever og hjerte, og det fungerer som støtdemper. Kolesterol, en annen type lipid, er nødvendig for produksjonen av kjønnshormoner som testosteron og østrogen.

Til slutt hjelper fett oss med å holde på varmen, fordi det ligger som et isolerende fettlag under huden og reduserer varmetap til omgivelsene.

Visste du at ...

Selv om fett gir mye energi, kan verken hjernen eller de røde blodcellene bruke det direkte som drivstoff? Hjernen trenger glukose, og de røde blodcellene mangler mitokondrier og må derfor også bruke karbohydrater.

Inndeling av fett

Fett kan deles inn i to hovedgrupper:

  • mettet fett
  • umettet fett

Mettede fettsyrer – mest i kjøtt fra landdyr

Fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene er mettede fettsyrer. De inngår i mettet fett. Vi finner mettet fett i kjøtt og kjøttprodukter. I planteriket er det mye mettet fett i kokosnøtter og litt i avokado.

Produkter som inneholder mye mettet fett, er gjerne faste ved romtemperatur.

Umettede fettsyrer – fett fra planter og fisk

Fettsyrer med én eller flere dobbeltbindinger i kjedene er umettede fettsyrer. De inngår i umettet og flerumettet fett.

I planter finner vi umettet fett som opplagsnæring i frø og frukter. Plantefettet som inneholder mest umettet fett, utvinnes gjerne til matoljer som soyaolje, maisolje og olivenolje. I tillegg inneholder fisk mye flerumettet fett.

Flere av de umettede fettsyrene er essensielle (livsnødvendige) fettsyrer. Det er fettsyrer som kroppen ikke selv kan lage, og som derfor må tilføres kroppen gjennom mat.

Omega-3 og omega-6 er grupper med flerumettede fettsyrer som beskytter mot hjerte- og karsykdommer ved å motvirke blodpropp. De finnes i fet fisk som makrell, sild, laks og ørret, og i planteoljer som raps og soya.

Transfett – umettet og usunt

For å gi flytende fett en fastere konsistens kan vi "herde" fettet. Da får vi hydrogen til å reagere med dobbeltbindinger i fettsyrene, slik at fettet blir mer mettet og får en tykkere konsistens. Under herdeprosessen kan det dannes såkalte transfettsyrer. Dette er umettede fettsyrer som er fastere og har en annen molekylform enn de naturlig umettede fettsyrene.

Tidligere ble transfett brukt i margarin, men dette har man gått bort fra. Fortsatt brukes transfett i pommes frites, kjeks og kaker.

Transfettsyrer har negativ virkning på sammensetningen av fettstoffet kolesterol i blodet og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Trans betyr over eller på den andre siden. I transfettsyrer er karbonkjedene festet på hver sin side av dobbeltbindingen. Dette gir et rettere molekyl enn om kjedene er festet på samme side, slik som i de såkalte cis-fettsyrene.

Film om fett og oljer (5:00)

Filmen gir en kort innføring i ulike typer fett, hvordan vi kan utvinne oljer, og om typiske egenskaper til fett.

Video: FuseSchool / CC BY-NC-SA 4.0

Oppgave

Velg riktig alternativ.

Kilder

Bernatek, B. R. & Svihus, B. (2024, 6. november). Fett. I Store norske leksikon. https://sml.snl.no/fett

OpenStax. (2018, 28. mars). Biology 2e. 3.3: Lipids. https://openstax.org/books/biology-2e/pages/3-3-lipids

Skrevet av Øyvind Bønes, Thomas Bedin og Bjørg E. B. Aurebekk. Rettighetshaver: NKI Forlaget
Sist faglig oppdatert 03.06.2025