Rapportskriving i naturfag og biologi

I all skriving er det viktig å vite hvem man skriver for. Forskere skriver rapporter for å formidle resultater fra arbeidet sitt til andre forskere og til publikum.

Når du skriver rapporter i naturfag eller biologi, må du tenke at du skriver for andre elever som kan omtrent like mye som deg, og for lærere som skal vurdere arbeidet ditt.

En forsøksrapport skal inneholde det som er nødvendig for at leseren skal forstå hvordan forsøket er utført, slik at hen kan gjenskape det. Det skal også være tydelig hvilke konklusjoner som er trukket på hvilket grunnlag.

Husk at du også kan bruke rapporten til repetisjon og forberedelse før prøver og eksamen. I skolen praktiserer vi vitenskapelige arbeidsmetoder på en enkel, men likevel seriøs måte.

• Du kan få tips om oppsett og innhold i en enkel forsøksrapport i den interaktive rapportmalen.

• Du kan få tips underveis og hjelp til å lage et ryddig oppsett av det du skriver, ved å bruke den interaktive rapportgeneratoren.

Navn, klasse, dato og tittel

Skriv ditt eget navn og navnene på de du eventuelt har samarbeidet med. Bruk datoen da forsøket ble utført. Overskriften skal være kort og beskrive hva forsøket går ut på.

Hensikt (problembeskrivelse)

Her beskriver du kort hvilket problem som skal undersøkes, og hva som er hensikten med forsøket.

Bakgrunnsteori

Vanligvis starter du rapporten med å henvise til kjent bakgrunnsinformasjon som forsøket bygger på, og som er nødvendig for å forstå forsøket. Dette skal fortelle leserne hvorfor du ønsker å undersøke problemet, og bidra til å knytte sammen teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer.

Her kan det være aktuelt å skrive inn kjente reaksjoner som du vil benytte i forsøket, for eksempel at jodløsning farger stivelse blå. Reaksjonslikninger og figurer bør nummereres, slik at du kan vise til dem under drøftingen senere i rapporten.

Bakgrunnsteori kan du finne i forsøk du har gjort tidligere, på NDLA, i andre læremidler og i ulike nettressurser som du stoler på. Husk å ta med kildehenvisninger.

I enkelte forsøk er det unødvendig å ta med bakgrunnsteori.

Hypoteser

Før du starter forsøket, lager du én eller flere hypoteser. En hypotese må skrives som en påstand som kan testes med eksperimenter. Hypotesen skal være en kvalifisert gjetning basert på tidligere erfaringer og kunnskaper. Resultater fra eksperimentene vil avgjøre om hypotesen forkastes eller aksepteres.

Utstyr

Lag ei liste over utstyr og kjemikalier blir brukt i forsøket. Bruk gjerne bilder eller figurer som kan utfylle beskrivelsen.

Risikovurdering

Før du gjennomfører et forsøk, skal du gjøre ei risikovurdering. Det betyr at du skal vurdere mulige farer ved å gjøre forsøket og forberede deg på hva du skal gjøre hvis noe går galt. Samtidig skal du også gjøre tiltak som reduserer faren for at noe skal gå galt. Skriv ei kort oppsummering av risikovurderinga du gjør, og ta den med i rapporten din.

Du kan bruke malen Risikovurdering av forsøk – en veiviser til hjelp.

Metode/framgangsmåte

Metodebeskrivelsen må være nøyaktig og enkel, men likevel så detaljert at andre som vil etterprøve forsøket, lett kan forstå hvordan du har arbeidet. Ta bare med viktig informasjon. Unngå selvfølgeligheter. Ofte kan det lønne seg å gjengi metoden punktvis.

• I metodedelen skal du skrive upersonlig i passiv form og i fortid. (Eksempel: "25 ml kaldt vann ble tilsatt i løsningen.")
• Språket skal være presist, objektivt og nøkternt uten vurderinger eller omtale av resultater.
• Bilder og figurer av forsøksoppsett kan gi viktig tilleggsinformasjon til teksten. Bruk kamera eller mobiltelefon til å dokumentere forsøket. Det er også mulig å lage figurer av forsøksoppsett på nettsida chemix.org.
• Figurer og tabeller skal nummereres og ha en tekst som forteller hva figuren/tabellen viser, og hvem som har lagd den. Illustrasjoner bør plasseres der de hører hjemme i rapporten.

Resultater og observasjoner

Her skal du presentere resultatene på en oversiktlig og nøyaktig måte, gjerne punktvis.

• Beskriv det du målte, så, hørte, luktet og følte, uten å vurdere resultatene.

• Målinger kan med fordel presenteres i en tabell og som en graf. Nå er det viktig å ha gode notater fra selve forsøket.

• Du bør også ta med reaksjonsligninger for kjemiske reaksjoner og eventuelle utregninger du har måttet gjøre.

• Observasjoner kan godt dokumenteres som bilder med tilhørende kommentarer. Alle tabeller eller figurer bør ha figurnummer og tilhørende forklarende tekst.

Drøfting (tolkning av resultater og feilkilder)

Drøftinga er kanskje den viktigste delen av rapporten. Her skal du forklare (drøfte) hva resultatene forteller deg. Du kan ta utgangspunkt i det du skrev i teoridelen, og vise til nummererte figurer, reaksjonslikninger eller formler.

Du må være kritisk og vurdere om resultatene er til å stole på, og om du har et godt nok grunnlag til å trekke en konklusjon.

Beskriv mulige feilkilder, og vurder hvordan de kan ha påvirket resultatet. Hva kunne du eventuelt ha gjort annerledes for å redusere feilkildene? Vurder hvorfor forsøket eventuelt ikke gikk som forventet.

Konklusjon

Når du trekker konklusjoner, må du gå tilbake til innledningen. Ta utgangspunkt i det du har skrevet om hensikt og hypotese. Er hensikten oppnådd? Må hypotesene forkastes, eller kan de verifiseres? Du skal kort og konkret slå fast hva forsøket viser. To til tre setninger kan være nok.

Kildeliste

Her oppgir du referanser til kildene du brukte da du gjorde forsøket, og da du skrev rapporten. Lag en liste der du fører opp forfatter/opphaver, årstall, tittel, URL og eventuelt forlag og sidetall. Se tips på nettsida kildekompasset.no. Husk at det er strenge regler om opphavsrett for bruk av bilder som ikke er dine egne.