Innledning

Alle målinger er usikre. Det kan være feil på måleapparatet, eller vi kan lese feil av. Slike feil kalles systematiske feil. I tillegg kommer den såkalte statistisk usikkerheten. Usikkerhet skyldes at vi ikke får til å gjøre målingene våre helt nøyaktig likt fra gang til gang.

I dette forsøket skal du ta tiden på en kule som å triller en gitt avstand, framstille resultatet grafisk og oppgi måleusikkerheten.

Usikkerhet

Når vi har mange målinger, kan vi angi usikkerheten slik:

Gjennomsnittsverdien ± halve variasjonsbredden.

Gjennomsnittsverdien forteller oss hva som er sentrum i tallmaterialet fra målingene.
Variasjonsbredden er forskjellen mellom det største og det minste tallet, og forteller om hvordan tallene er spredt.
Halve variasjonsbredden, i prosent av gjennomsnittstallet, kalles ofte den relative usikkerheten.

Hensikt

Hensikten med forsøket er å få erfaring med måleusikkerhet og hvordan den kan presenteres.

Utstyr

gardinskinne
stålkule
stoppeklokke
Geogebra

Framgangsmåte

Legg den ene enden av skinna på et par bøker slik at kula triller ned av seg selv på et par sekunder.
Merk av start- og stoppunktet.
Bruk stoppeklokke og ta tiden for 50 trilleturer.

Resultater og observasjoner

Før tidene inn i en tabell.
Regn ut
- gjennomsnittsverdien
- variasjonsbredden
Bruk gjenomsnittverdien og variasjonsbredden til å oppgi hvor lang tid kula brukte.
Regn ut den den relative usikkerheten.
Framstill resultatene i et stolpediagram. Del tallområdet (variasjonsbredden) inn i 5–10 intervaller og finn antall målinger i hvert intervall. Alle intervallene må være like store.

Drøfting av resultatet og konklusjoner

Hvor mange prosent var den relative usikkerheten? Hadde du klart å måle tiden nøye?
Hvordan fordelte resultatene seg i stolpediagrammet?

Siden har flyttet, men du finner den her: