Fra bedekning til følling
Planlegging og forberedelser
Å ale opp et føll til unghest og etter hvert voksen hest tar tid, og du må tenke flere år framover dersom du ønsker å beholde avkommet selv.
Du bør planlegge bedekning høsten før hoppa skal bedekkes.
Riktig fôring er viktig; undervektige eller svært feite hopper kan få problemer med å bli drektige.
Du må også tenke på om du har økonomiske ressurser og fysiske lokaliteter til å ha avlshopper og kommende føll.
Er hoppa egnet for avl?
Du må sette deg inn i avlsplanen for hesterasen og ha kunnskap om hva avl og oppdrett av hest er. Har hoppa egenskaper som gjør at hun bør avles på? Ei hoppe bør ha godt eksteriør, godt lynne, vise normal brunst og være rasetypisk. Du må også vurdere hvilken hingst som kan passe for hoppa, og hingsten bør også ha gode egenskaper. Ikke minst bør hoppa og hingsten utfylle hverandre, både eksteriørmessig og bruksmessig. Du bør unngå å forsterke negative egenskaper når du vurderer hoppe og hingst.
For hesteraser som består av små populasjoner, det vil si få hester å avle på, er det også viktig å vurdere innavlsgraden for ønsket kombinasjon av foreldredyr.
Inseminering eller naturlig bedekning?
Bedekningsmetoder er naturlig bedekning eller kunstig inseminering.
Valg av metode er til en viss grad raseavhengig. De ulike raseorganisasjonene har retningslinjer, råd og en avlsplan som oppdrettere bør gjøre seg kjent med.
Kunstig inseminering kan skje med fersk eller frossen sæd. Insemineringa skjer ved en avlsstasjon hvor det er en veterinær som utfører prosedyren. Et vellykket resultat avhenger av sædkvaliteten, og det er noe høyere drektighetsprosent ved bruk av fersk sæd.
Brunst og brunstsyklus
Hoppas brunstsyklus bestemmer når hun er klar for bedekning eller inseminering. Brunsten reguleres av lyset og kommer som en følge av at dagene blir lengre og lysere. I Norge er vanligvis denne perioden fra mars til tidlig høst, og i dette tidsrommet viser hoppa jevnlig brunst.
Brunstsyklusen hos hopper varer i snitt 21–22 dager, og syklusen deles inn i to perioder: selve brunsten og en mellomperiode. Brunsten varer vanligvis i fire til åtte dager, og det er i denne perioden hoppa står for hingsten og lar seg bedekke.
Brunst kalles også østrus, som er de dagene hoppa står for hingsten. Diøstrus er perioden når hingsten avvises. Om vinteren viser vanligvis ikke hoppene brunst, og denne perioden kalles anøstrus.
Eggløsninga skjer i slutten av brunsten, vanligvis de siste 1–2 døgna av brunsten.
Tegn på brunst
Hoppa står for hingsten, hun lar ham komme nær henne og lukte på henne.
Hoppa "blinker" – det vil si at kjønnsleppene vrenges, og klitoris vises.
Hoppa kan urinere i små mengder, hun "skvetter" urin.
Urinen til hoppa kan lukte annerledes enn den pleier.
Hoppa kan bli "klengete" på andre hester.
Drektighet og drektighetskontroll
Dersom hoppa ikke har tatt seg, vil hun komme i ny brunst etter 16–17 dager.
Noen ganger kan drektige hopper vise brunstsymptomer, og noen ganger kan tomme hopper ikke vise ny brunst.
Skal vi vite sikkert om hoppa er drektig eller ikke på et tidlig tidspunkt, må hoppa til drektighetskontroll. Den kan utføres med ultralydundersøkelse, blodprøve eller urinprøve.
Den drektige hoppa
Drektighetstida er i snitt 11 måneder og 11 dager, men det er variasjoner, noen hopper går i 10 måneder og noen i 12. Hoppa bør ikke være for tynn eller for feit, og hun bør holdes i form. De fleste hopper kan arbeide fram til fem–seks måneder, og enkelte hopper enda lenger. Det viktigste er å tilpasse mosjon og trening for hoppa og å unngå stress og for store anstrengelser.
Det er viktig å utarbeide en fôrplan for hoppa, kontrollere at fôrplanen er i balanse og særlig at hoppa får dekt proteinbehovet.
I løpet av de siste tre månedene av drektighetstida øker fosterets vekt til det tredoble.
Hvis hoppa står på stall hvor det er mye transport av hester inn og ut, til og fra andre staller, bør man huske på tiltak mot smittsomme sjukdommer – som for eksempel EHV1, som kan medføre at drektige hopper aborterer.
Hvor skal hoppa følle?
Hoppa kan følle både innendørs og utendørs. Hvis hoppa skal følle inne, må boksen være stor nok: minst 4 x 4 m, og den må være reingjort. Underlaget må være reint og ha tørr halm eller flis.
De fleste hester føller på våren og sommeren i Norge, og hoppa kan også følle ute. Der er det også viktig at det er nok plass, og at underlaget er reint, ikke gjørmete – og ikke fullt av hestemøkk. Gjerdet rundt beite og innhegning må være slik at hoppa ikke kan sette seg fast eller skade seg hvis hun legger seg ned tett ved gjerdet.
Hvis hoppa går i flokk, kan det være greit å la hoppene gå i en egen flokk, og det er viktig at flokken er stabil og har gått sammen tida før følling. Noen hester kan bli aggressive mot føll. Alternativt kan beitet/innhegninga deles av slik at de ser hverandre, men ikke kan gå sammen.
Følling
Følg med hoppa når det nærmer seg følling. Noen setter opp kamera for å kunne følge med. Det viktige er å overvåke hoppa uten å forstyrre henne.
Dette kan være tegn på nærstående følling:
Juret begynner vokse tre til seks uker før følling, og like før følling kan det dannes "vokspropper" på spenene.
Jursekretet endrer farge. Når det er kort tid igjen til følling, er det mjølkefarget.
Vevet rundt vulva svulmer opp, og kjønnsåpningen forlenges. På noen hopper kan du se ei grop i vevet på hver side av halebeinet.
Hoppa kan bli urolig, svette, og noen hopper slutter å spise like før følling.
Under oppblokkingsfasen kan hoppa tråkke mye rundt, legge og reise seg flere ganger – inntil hun er kommet til utpressingsfasen.
Fra du skimter fosterhinnene til føllet er helt ute, går det vanligvis ikke mer enn 15 minutter. Hoppa har et par kraftige press, og så er føllet ute.
Fra hoppa har lagt seg ned og til føllet er ute, går det vanligvis 15–20 minutter. Kontakt veterinær dersom føllinga trekker ut i tid.
Rett etter følling
Navlestrengen ryker når hoppa begynner å reise seg etter følling. Det pumpes mye blod gjennom navlestrengen umiddelbart etter følling, og det er viktig at det får skje – forstyrr derfor ikke hoppa for tidlig.
Det neste du må følge med på, er at føllet får die så snart som mulig etter at det har reist seg, og får i seg råmjølka som inneholder antistoffer.
Følg med på at hoppa får ut etterbyrden, og kontroller at alt er kommet ut. Etterbyrden kommer ut en halv til tre timer etter fødselen. Etterbyrd som ikke kommer ut, kan blant annet føre til forfangenhet og infeksjon hos hoppa.
Følg med på at føllet urinerer og gjør fra seg det neste døgnet. Den første avføringa til føllet kalles tarmbek, og den bør ha passert to–ti timer etter følling. Tarmbeket er svart eller brunsvart. Når tarmbeket har passert, vil avføringa få en lys farge.
Når bør veterinær tilkalles?
når føllinga trekker ut i tid
når hoppa ikke kvitter seg med etterbyrden
hvis føllet ikke dier
hvis føllet ikke får ut tarmbeket eller ikke urinerer
hvis du mistenker at noe er galt
Hvis du lurer på noe, er det alltid greit å konsultere veterinær raskt.
Avvenning av føllet
Føllet bør avvennes på en slik måte at det blir lite traumatisk og lite stressende for både mor og føll. Tradisjonelt blir føll ofte avvent når de er fem–seks måneder gamle, men avvenning praktiseres på mange ulike måter og tidspunkt.
Hvis hoppa er drektig på nytt, vil hun ofte avvenne føllet selv når det er sju–ni måneder. Hvis mora ikke avviser dem, kan åringer die mora fram til de kommer i puberteten ni–tolv måneder gamle.
Film fra bedekning til følling
I filmen under (lengde 4:23) følger vi ei hoppe fra naturlig bedekning til føllet blir født. Filmen er uten tale.