Hopp til innhold
Fagartikkel

Klang

Romklang kan være så mye. Det finnes korte klanger som låter som om du står i et lite rom, og det finnes lange klanger som låter som om du står i en katedral. Utfordringen er å få opptak av klang til å fungere godt. Da er et planlagt stereoopptak en mulig løsning.
Video: Knut Halmrast / CC BY-SA 4.0

Korte klanger kan brukes omtrent når som helst, så sant det passer med uttrykket, men lange klanger tar mye plass og kan lett virke sølete – spesielt hvis det er mye som skjer i lydbildet.

De fleste klanger har imidlertid en typisk egenskap: De låter som om man befinner seg innendørs. Klanger som låter som om de er tatt opp ute, er langt vanskeligere å simulere.

Mikrofon og romklang

En lydkilde som er nær mikrofonen, har ofte lite romklang. Den har kanskje tydelig bass og diskant. Lydkilden høres godt fordi lydene gjerne er relativt sterke.

Desto lenger unna mikrofonen lydkilden befinner seg, desto mer vil vi høre klangen fra omgivelsene, som vegger og vinduer. Lydene blir gjerne matte fordi diskanten ikke blir så høy. Og de er ofte lavere i volum.

Mengden av romklang avgjøres av forholdet mellom direktelyd fra en lydkilde og refleksjon fra omgivelsene.

To måter å få romklang i et lydbilde på

  • Juster avstanden mellom lydkilde og mikrofon.
  • Legg romklangen på digitalt i et lydredigeringsprogram ved å benytte et programtillegg.

Mikrofonplassering ved filmopptak

Når man gjør filmopptak, kan mikrofonplassering være en utfordring. Mikrofonen skal jo helst ikke synes i bildet. Det beste er å bruke en lydbom som gjør at mikken kan holdes utenfor bildekanten, eller en mygg som kan festes på et lite synlig sted.

En nødløsning blir ofte å ta opp lyden med kameramikken. Det vil si en mik som er plassert i eller på kamerahuset. Det er imidlertid ett problem, det er sjelden at den optimale kameraplasseringen samsvarer med en særlig god mikrofonplassering. Ofte vil mikrofonen befinne seg for langt unna lydkilden, slik at man vil høre for mye omgivelsesklang.

Omgivelsesklang er gjerne en type romklang som ikke passer å ha med på et filmopptak, og den er sjelden lett å ta bort i ettertid.

Dessuten er opptaket fra kameramikken i mono. Om du har tatt opp et monoopptak i klangfulle omgivelser med én mikk, vil romklangen antagelig låte trangt og lite passende.

Monoopptak med uønsket monoklang er det ikke mye å få gjort med. Det finnes riktignok en del programmer som hevder å kunne redusere romklang, men i de fleste tilfeller er det nesten bedre å gjøre opptaket på nytt.

Det beste er om man har tatt seg bryet med å bruke to mikker med ulik plassering. Romklang fungerer nemlig aller best i stereo. Da kan det låte bredt og flott, mens i mono blir det en klang som oftest er til hinder for et godt resultat.

Skrevet av Knut Halmrast.
Sist faglig oppdatert 17.10.2017