Dramaturgi og dramaturgiske modeller - Episodisk dramaturgimodell - Medieuttrykk 2 - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Dramaturgi og dramaturgiske modeller

Fagartikkel

Episodisk dramaturgimodell

Episoden avsluttes gjerne når spenningen er på topp. Den episodiske dramatugimodellen handler om å få seerne med seg, episode etter episode.

En episodisk dramaturgimodell har som mål å gjøre deg hekta. Du må se mer!

Tenk over

Hvilke serier kjenner du til som avslutter episodene med en spenningstopp?

Spenningskurven i en episodisk dramaturgi bygger seg gjerne opp før den avsluttes på topp. Slik får de som skaper innholdet med seg seerne til neste program.

Dette er et velkjent dramaturgisk grep som TV-produsenter har brukt i flere tiår. Tidligere måtte vi kanskje vente en hel uke før neste episode ble sendt på TV. I dag kan vi stort sett velge å se flere episoder i slengen. Da er det lurt å avslutte episoden med en cliffhanger, en spenningstopp, slik at vi velger å fortsette å se på.

Brukes i underholdning

Den episodiske fortellemåten er vanlig i TV-serier, men vi finner den også i andre medieproduksjoner. I underholdningsprogrammer på TV kan vi gjenkjenne elementer fra den episodiske dramaturgimodellen.

Tenk på hvor ofte du har hørt programlederen i et underholdningsprogram kutte sendingen med å si: "Etter pausen får du vite om deltagerne er videre!" eller "Følg med neste gang for å se hvem som måtte hjem!"

Denne dramaturgien er effektiv for å skape spenning og holde på seernes interesse, også i et TV-program.

Nyttig i en podkast

Episodisk dramaturgi brukes også i andre sjangre. I den populære amerikanske podkasten Serial blir lytterne med tilbake i tid for å undersøke en drapssak fra 90-tallet. De ulike episodene i podkasten avsluttes med en spenningstopp, slik vi er kjent med fra TV. Lytterne må høre neste episode for å få med seg hva som skjer videre.

Å gjøre

  • Velg deg en serie.
  • Se to eller tre episoder.
  • Tegn den dramaturgiske spenningskurven for den enkelte episoden.
  • Forklar spenningskurven du har tegnet for andre.
Skrevet av Maren Aftret-Sandal.
Sist faglig oppdatert 24.10.2019