Kommunikasjonsmodeller
En viktig side av profesjonelt arbeid med medieuttrykk er å ha oversikt over både kommunikasjonsprosessen og meningsinnholdet i budskapet. Kommunikasjonsmodeller hjelper oss med profesjonalisering. Profesjonelle medieuttrykk er tilpasset ei målgruppe, en kanal og et formål. For å formidle budskap bruker du fortelleteknikker og virkemidler i tekst, bilder, lyd og/eller video.
Vi har tre kjente prosessmodeller som det kan være nyttig å kjenne til: den enkle prosessmodellen, Lasswells prosessmodell og prosessmodellen.
- Den enkle prosessmodellen viser at kommunikasjon skjer når et budskap går fra en avsender til en mottaker. Avsender og mottaker kan være enten personer eller institusjoner.
- Kommunikasjon har også en hensikt og foregår ikke i et vakuum. Lasswells prosessmodell er som følger: "Hvem sier hva til hvem i hvilken kanal og med hvilken virkning?" Modellen hjelper deg med å få klarhet i hvilket formål et budskap har eller skal ha.
Prosessmodellen beskriver runddansen i kommunikasjonen. Avsenderen koder et budskap og sender det gjennom en kanal, og mottakeren avkoder budskapet. Det kan gis tilbakemelding til avsenderen med tanke på å avklare eller kommentere det som blir formidlet. Modellen tar også hensyn til at støy oppstår i kommunikasjon. Støy kan være alt fra dårlig telefonforbindelse til at mottakeren har forutinntatte meninger.
Eksempel: Værmelding på japansk morgen-tv
YouTube: Weather forecast on morning TV show [2007/08/08] [Japan]
Videoklippet illustrerer hvor ulik bruken av språk og symboler er i andre kulturer.
- Hvem er avsender og mottaker i videoen?
- Hva er formålet for kommunikasjonen?
- Hva tenker du kan være "støy" i kommunikasjonen?
Når du jobber med profesjonell mediekommunikasjon, vet du at all kommunikasjon skjer i en kontekst – i en bestemt sammenheng. Språk, kultur og samfunnet rundt er rammer for mediekommunikasjonen.
For at kommunikasjon skal skje slik den er tenkt, må medieprodusenter velge språk, bruk av symboler og farger for å bli forstått på riktig måte.
En modell som beskriver godt hvorfor tegn har den betydningen de har, er den semiotiske trekanten. Den forklarer hvordan mening dannes gjennom å vise sammenhengen mellom tanke, ting og symbol.
- Tanken er resultatet av å ha lest symbolet.
- Tingen er gjenstanden som er utgangspunkt for symbolet.
- Symbolet er tegnet som uttrykker tingen.
Et symbol gir mening fordi vi kan meningsinnholdet fra før. Symbolet står for noe som finnes i virkeligheten. Når vi bruker ulike tekstlige og visuelle symboler, er vi avhengige av at mottakerne kjenner til og forstår de kulturelle kodene.
Hvert enkelt element, eller tegn, kan potensielt være meningsbærende. For noen tegn kjenner vi kodene, og for andre tegn kjenner vi ikke kodene. Det avhenger av hvilken erfaring du har fra før, og hvilket meningsfellesskap du tilhører.