Kildebruk og referanser - Åndsverklov og opphavsrett - Medieuttrykk 1 - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Kildebruk og referanser

Fagartikkel

Åndsverklov og opphavsrett

Vi lever i en digital tidsalder der det er enkelt å kopiere noe som andre har lagd. Derfor er det viktig å kjenne til hvilke lover og regler som gjelder på dette området. Lov om opphavsrett til åndsverk handler enkelt sagt om å sørge for at du eier det du skaper.
Opphavsretten sørger for at du har rettigheter til det du har skapt. Video: Filmkonsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Hva er et åndsverk?

Et åndsverk er resultatet av en skapende virksomhet, med andre ord: Det er noe som noen har lagd. Et åndsverk kan for eksempel være en film, en roman eller et fotografi. Tanken bak åndsverkloven er å verne om og oppmuntre til produksjon av åndsverk. I § 2 i Åndsverkloven defineres åndsverk som "litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats".

Åndsinnsats betyr at verket må oppfylle en viss grad av originalitet, for eksempel basert på skaperens fantasi, talent eller faglige dyktighet.

Et åndsverk er med andre ord et originalt litterært eller kunstnerisk verk som du har tenkt ut, planlagt og lagd selv.

Opphavsretten

Alle som skaper et åndsverk, har opphavsrett til sitt eget verk. Enkelt sagt – alt vi lager er vårt eget! Det er det grunnleggende prinsippet bak opphavsretten.

Opphavsrett er den retten forfattere, komponister, fotografer og andre opphavere har til sine verk. Opphavsretten gir den som har lagd åndsverket enerett til å bestemme over produktet sitt. I de fleste tilfeller opphører opphavsretten sytti år etter at opphaveren er død.

Opphavsrettsmerking med © viser hvem som har opphavsrett til en tekst eller et bilde. I Norge er det ikke nødvendig med noe slikt merke. Vi har – sammen med de fleste andre land i verden – sluttet oss til Bernkonvensjonen (1886). Den sier at opphavsretten gjelder uansett om den er presisert eller ikke.

Vis respekt

Åndsverkloven regulerer også måten et åndsverk brukes på. Åndsverkloven § 5 sier at opphaveren har krav på navngivelse. Det betyr at du alltid må huske å merke det du låner med opphaverens navn.

Opphaveren har også lovmessig vern mot krenkende bruk eller endring av verket (respektretten).

Se for deg at du får i oppdrag å lage et humoristisk fotografi rundt temaet "tidlig leggetid", men artikkelen om leggetid forkastes, og avisen velger i stedet å benytte bildet ditt i en artikkel om seksuelt misbruk av barn. Å publisere bildet i en slik sammenheng vil være krenkende for modellen og for deg som fotograf.

Rettigheter til egne åndsverk

Som opphaver har du to viktige rettigheter:

  • Enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten
    Det er opp til den som eier rettighetene, opphaveren, å avgjøre om hvorvidt verket skal publiseres. Derfor bør du gi opphaveren tydelig beskjed om hva verket (teksten eller bildet) skal brukes til, og i hvilke medier det skal publiseres.

  • Enerett til eksemplarframstilling
    Enerett til eksemplarframstilling betyr at man kun kan framstille nye eksemplarer av verket etter avtale med opphaveren, og at hvis ikke annet er avtalt, så er publisering begrenset til kun én gang. I noen tilfeller har opphaveren overdratt rettighetene til eksemplarframstilling til et forlag eller en bedrift.

Eksemplarframstilling betyr å lage nye trykte eller digitale eksemplarer av et verk. Mange tror det er lovlig å publisere bilder fra internett på sin egen blogg så lenge man oppgir fotografens navn eller hvor det er hentet fra. I praksis er dette en ulovlig eksemplarframstilling. Det er kun opphaveren, eller den opphaveren har overdratt rettighetene til, som har rett til å publisere nye digitale versjoner av bildet.

Repeter

Skrevet av Tom Knudsen.
Sist faglig oppdatert 20.01.2022