Mangfoldiggjøring av tekst og bilder
De første skriftlige nedtegnelsene ble skrevet på papyrus eller risset inn i stein. På 200-tallet ble papyrus erstattet med skinn av esel, svin eller kalv. Slikt skinn ble kalt pergament. Fra 600-tallet og fram til 1400-tallet ble bøkene skrevet og illustrert for hånd. Bildene var fargerike, og noen til og med gullbelagte.
Dersom man ønsket et ekstra eksemplar av en bok, måtte boka skrives av for hånd. Ofte var det munker eller andre med spesielle ferdigheter i skriftutforming som sto for kopieringen. Det kunne ta flere år å skrive av en bok. Bøker var derfor ikke noe vanlige folk hadde tilgang til.
Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten i 1440-årene er derfor et viktig skille i historien. Johan Gutenberg utviklet en metode for masseproduksjon av bøker på papir. Det betydde at det kunne lages uendelig mange eksemplarer av samme bok. Bibelen var den første boken som ble trykt.
Muligheten til å masseprodusere bøker var en viktig forutsetning for utvikling av det moderne demokratiet i Europa. Kirkens makt ble svekket siden bonde og biskop nå hadde samme tilgang til Guds ord. Etter hvert ble det opprettet skoler der barn kunne lære å lese. Da rotasjonspressen kom på attenhundretallet, ble det enda mer effektivt å produsere aviser. Et offentlig postvesen sørget for at avisene nådde fram til leserne.
Samtidig oppsto det et behov for å verne om rettighetene til forfattere og forleggere. Lov om opphavsrettigheter regulerer blant annet retten til å lage nye eksemplarer av en bok. Vår digitale tidsalder utfordrer disse rettighetene på en ny måte. Hvem som helst kan nå på en enkel måte kopiere og videreformidle tekst og bilder som andre har laget. Mange spår at bøker og aviser på papir er på vei ut, og at bokhylla i løpet av få år vil bli erstattet av et digitalt lesebrett.
Omstilling fra papirbøker til e-bøker og fra papiraviser til nettaviser er krevende for bokbransjen og avisbransjen. I Norge eier de største forlagene også trykkerier og bokhandlere. Når hele distribusjonskjeden blir borte, forsvinner mye av forlagenes inntekter. Det kan i neste omgang gjøre det lite lønnsomt å gi ut bøker på norsk. Nettaviser gir på langt nær samme reklameinntekter som papiraviser. Mediebransjen må derfor finne andre måter å finansiere journalistikken på.