Lag en retorisk videoappell - Lyd i film - Mediesamfunnet 1 - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Lag en retorisk videoappell

Fagartikkel

Lyd i film

Lyden er en viktig del av filmopplevelsen. Derfor må du finne lyd som passer til videomaterialet ditt og redigere filmen slik at den passer til det lydsporet du har valgt.

Tenk gjennom dette før du starter lydarbeidet:

  • Hva slags film skal det bli? – en animasjonsfilm, en dokumentar, en reportasje?
  • Hvem skal se filmen din? – hvem er målgruppa, hvor skal filmes vises?
  • Hva vil du med filmen din? – fortelle, informere, appellere til følelser?

Lydkilder

Filmlyden er satt sammen av lyd fra ulike kilder. Det er vanlig å skille mellom fire typer lydkilder:

  • Den menneskelige stemmen
    Replikker i fiksjonsfilm, uttalelser i et intervju eller en kommentar i reportasjer og dokumentarer er den lydkilden som egner seg best til å formidle informasjon.
  • Kontentum eller reallyd
    Kontentum eller reallyd er opptak fra miljølyder på opptaksstedet. Det kan være trafikkstøy, barn som ler, fuglesang, eller bare klangen i det rommet opptakene blir gjort i. Slike lyder kan bidra til å formidle hvilket miljø og atmosfære filmen utspiller seg i.
  • Effektlyder
    Effektlyder er lyder du enten produserer selv eller finner i et lydarkiv. Det kan for eksempel være en ekstra tydelig lyd av en dør som knirker, eller en annen skummel lyd som gjør at de som ser filmen får en følelse av fare og dramatikk.
  • Musikk
    Musikk brukes til å fremheve stemninger og påvirke følelsene våre. Å klippe på rytme er som regel viktig dersom musikken er framtredende. Men som et virkemiddel kan du også bruke musikk som står i kontrast til den stemningen bildene formidler.

Diegetisk og ikke-diegetisk lyd

Diegetisk lyd er lyd som hører naturlig hjemme i filmuniverset. Det kan være lyden fra en bil som kjører forbi, eller musikk fra et radioapparat som står på i bakgrunnen. Lyd som ikke kan kobles til filmuniverset, kalles ikke-diegetisk lyd. Lydeffekter og musikkspor som legges på i etterkant, er eksempler på ikke-diegetisk lyd. Det er lyd som ikke naturlig finnes der filmen blir tatt opp. Lyd fremhever og forsterker stemninger, og er derfor en viktig del av totalopplevelsen av en film.

Lyd i animasjonsfilmer

De vanligste lydene er effektlyder, som understreker de bevegelse som figurene gjør. Noen ganger brukes et bakteppe av musikk. Du kan også kombinere effektlyd og musikk. Musikken er god å ha når det er litt lenge mellom bevegelser og effektlyder i filmen. Dersom du vil at musikken skal være mer enn bare et bakteppe i filmen din, kan du bruke den til å understreke det som skjer visuelt. Lytt etter skiftninger og høydepunkter i musikken, slik at du kan få dem til å falle sammen med bevegelser, stemninger og handlinger hos figurene.

Lytt til lydbildet i Torill Koves animasjonsfilm Min bestemor størk kongens skjorte. Hvordan brukes effektlyd, tale og musikk her?

Lyd i reportasjefilm

I reportasje brukes ofte miljølyd, musikk og tale – som «voiceover» eller synkront, for eksempel i intervju. Det er mange måter å kombinere disse lydelementene på. For at publikum skal oppfatte hva som blir sagt, kan musikk tones ned eller helt bort mens det snakkes.

Miljølyd bør dempes kraftig. Det beste er å gjøre opptak av miljølyd og tale hver for seg. Da kan lydnivåene justeres i forhold til hverandre – og til musikk – når du redigerer lyden. Men dette er ikke alltid mulig å få til. Har du både miljølyd og tale, bør du unngå musikk i tillegg. Lydbildet kan lett bli et sammensurium. Men musikk kan legges bak tale, så lenge den ikke gjør det vanskelig å oppfatte det som blir sagt.

Redigering av lyd og bilde

Rytme

Lytt til musikken og legg merke til tydelige endringer i rytme, styrke eller stemning. Når du redigerer, må du passer på at endringer i musikken samsvarer med klipp i filmen. Slik kan lyd og bilde støtte opp om hverandre og fungere som en helhet.

Eksempler:

Tips

  • Musikk med tydelig rytme er bra for nybegynnere – den gjør videoredigering enklere. Det er mer krevende å jobbe med musikk som ikke har en klar rytme.
  • Legg ikke inn videoklipp på alle taktslagene når musikkrytmen er svært hurtig, da vil filmen din bli forutsigbar og kjedelig. Dessuten kan bildesekvensene bli så korte at publikum ikke klarer å oppfatte informasjonen der. Særlig i reportasje og dokumentar er det viktig å unngå for korte klipp, fordi bildesekvensene inneholder viktig informasjon som publikum må få tid til å oppfatte.
  • Når musikkrytmen er mindre markert, må du lytte til musikken og finne høydepunkter som du kan klippe videoen etter. Følg trommeslag, hvis du finner noen, de er «hjerterytmen» i musikken.

Rekkefølge

Hva skal starte først i filmen din – musikken eller bildet? Det går selvfølgelig an å la begge starte samtidig. Men du kan gjøre filmen din mer interessant ved å starte lyd før bilde – eller omvendt.

Eksempler

Kontrast

Det kan også være virkningsfullt å bruke musikk som danner en kontrast til det visuelle budskapet i filmen.

Musikk- og bildeeffekter

  • Støy
    Hvis musikken din inneholder «støy», kan det være virkningsfullt å legge til «støy» i bildet også. Eksempel: Støyeffekt
  • Høy lydstyrke
    Partier i musikken som merker seg ut, kan også framheves visuelt. Du kan for eksempel øke lys, mørke eller intensitet i farger. Hvilke effekter du velger, vil være avhengig av ideen med filmen din. Eksempel: Lyd og lys
  • Stigende lydstyrke eller tempo
    Når musikken tones inn, kan det være effektfullt å tone bildet inn på tilsvarende måte: ton inn fra svart eller gå fra uklart til skarpt. Eksempel: Fra uklart til skarpt

Titler og musikk

Tittelen er en viktig del av filmen din, så det er viktig at du presenterer den på en god måte. Tittelen kan ha sitt eget musikkspor, eller presenteres som et lag som dukker opp etter at filmen har startet.

Eksempler:

Relatert innhold

Kildemateriale
Min bestemor strøk kongens skjorter

"Min bestemor strøk kongens skjorter" er en film av Torill Kove. Koves bestemor startet en "skjortegerilja" under 2. verdenskrig.

Skrevet av Trygve Skanding. Rettighetshaver: Mediana
Sist faglig oppdatert 07.05.2018