Å sammenligne og drøfte mediefaglige teorier

Tenk deg at to turgåere skal beskrive hvordan det er å ta seg opp på et fjell. Den ene beskriver turen som en lett og hyggelig spasertur i frodig natur. Den andre forteller om strabasiøs klatring i stupbratt terreng. Begge har rett. Saken er at de har valgt å bestige hver sin side av fjellet.

På samme måte finnes det flere vitenskapelige teorier som forklarer det samme fenomenet. Men det betyr ikke nødvendigvis at den ene teorien er riktig og de andre feil. De tar bare for seg ulike sider ved fenomenet.

Når du sammenligner to teorier, ser du etter likheter og forskjeller. Hva er det teoriene har felles, og på hvilken måte skiller de seg fra hverandre?

Du kan også undersøke om teoriene er forankret i ulike vitenskapssyn eller grunnleggende vitenskapelige perspektiver. En psykolog og en økonom vil for eksempel være opptatt av ulike teorier om hvordan reklame påvirker oss som individer.

Eksempel

Les fagartikkelen "Teorier om semantikk"

Bruk tabellen nedenfor til en enkel sammenligning av teoriene.

Når du drøfter en teori, kan du vurdere i hvilken grad teorien er holdbar. Du kan for eksempel bruke nyere empiriske data til å argumentere for at det er sannsynlig at teorien er riktig eller feil.

Du kan også vurdere styrker og svakheter ved de ulike teoriene. Hva er det ved fenomenet akkurat denne teorien belyser, og hva er det den ikke sier noe om?

I en drøfting kan det i tillegg være naturlig å vurdere i hvilken grad teorien tar høyde for situasjonen slik den er i dag, eller om den henger fast i et gammelt verdensbilde.

Teorier endrer seg i takt med endringer i samfunn. Erfaringene og forestillingene medieforskere på 1920-tallet hadde om medienes påvirkningskraft, ble til i et samfunn uten fjernsyn, internett og sosiale medier. Medieutviklingen er tett koblet til teknologiutvikling. Det har derfor vært nødvendig å utvikle nye teorier om mediepåvirkning som er tilpasset en endret virkelighet.

Eksempel

Les fagartikkelen "Teorier om medienes påvirkning".