Lydtyper

Godt lydarbeid gir bedre opplevelse

Lydarbeid blir ofte tatt lett på i medieproduksjoner. Det er det ingen grunn til. På en enkel måte kan du kjapt heve lyd- eller filmproduksjonen med mange hakk ved å være mer bevisst på lydarbeidet under opptak og i bearbeiding av materialet.

God lydkvalitet og bevisst bruk av lyd er helt avgjørende for om et medieprodukt blir bra eller dårlig.

Fire lydtyper

Vi har fire lydtyper:

• tale
• miljølyd
• effektlyd
• musikk

Ved å kombinere lydtypene på riktig måte, skaper du lydbilder og styrker budskapet i medieproduksjonen din.

Tale

Tale kan være både monolog, dialog eller en samtale mellom flere, eller det kan være lyd lagt på som en fortellerstemme. Det kan være spontan tale eller planlagt tale med manus. Valg av ord, stemmestyrke og stemmeleie er viktig for hvordan lyttere oppfatter tale.

Dialog er den lyden som oppstår når to eller flere mennesker snakker sammen. Det er viktig å få så god kvalitet som mulig når du gjør opptak av dialog, slik at alle kan høre hva som blir sagt.

Monolog er tale fra en person, for eksempel en nyhetsoppleser på radio. En rolig og behagelig stemme øker troverdigheten og interessen for det nyhetsoppleseren sier.

Eksempel på en monolog

Hør Stina Åshildsdatter Grolid fortelle om ulike former for tale.

• Hvordan lytter du til tale?

• Hva kjennetegner tale som lydtype, tenker du?

Miljølyd

Miljølyd, også kalt kontentum, er den naturlige lyden som finnes på et sted. Den består av de ulike lydene du kan høre i et miljø. Noen miljølyder hører vi godt, andre er vi så vant til at vi ikke tenker over at de er der.

Tips til opptak av miljølyd ved intervju

Hvis du gjør lydopptak av et intervju i en park, i en ankomsthall på en flyplass, på lekeområdet i en barnehage eller i et møterom, vil det ligge miljølyd under dialogen.

Det er lurt å ta opp 20–30 sekunder med kun miljølyd når du skal gjøre intervjuer. Den kan brukes til å ligge under en voiceover når du lager en reportasje. Slik kan du plassere lytteren eller seeren i miljøet. Når du legger miljølyden under voiceoveren, får lytteren opplevelsen av å være til stede der reportasjen er laget.

Effektlyd

Effektlyder er viktige å bruke når du lager fortellinger. Effektlyd er enkeltlyder av kort varighet som brukes som en spesiell effekt i en lydproduksjon. Du må bruke tid og finne riktige lydeffekter spesielt når du lydlegger film, hørespill eller reklame.

Det er vanlig å forsterke effektlyder i lydproduksjon slik at de høres ekstra tydelig.

Eksempler på effektlyd

Eksempler på effektlyder er skritt som nærmer seg, ei dør som lukkes, en kvist som knekkes, ei klokke som tikker, eller en eksplosjon.

Opptak av effektlyd i studio

Ofte blir effektlyder laget i lydstudioer, og det er ikke alltid at den ekte lyden av en handling gir den mest "realistiske" lyden. Et slag på kinnet kan høres mye mer dramatisk ut, og gjøre mye mindre vondt, om du tar lydopptak av to hender som klappes sammen.

Du kan få en ekstra fresende lyd av mat som stekes i ei stekepanne, ved å ta opp lyd av vann fra springen.

Musikk

Musikk brukes ofte som virkemiddel i lyd- og filmproduksjoner og bidrar til å sette en stemning. Musikk kan skape følelser som frykt, spenning, tristhet eller glede.

I større produksjoner blir musikken spesialskrevet for hele filmen eller lydproduktet og dermed tilpasset alle dramatiske endringer og situasjoner ned til minste detalj.

Lyd i og utenfor fortellingen

Et viktig skille i lydproduksjoner går mellom diegetisk og ikke-diegetisk lyd.

Diegetisk lyd er lyd som finnes i fortellingen. Det er lyder som personen i filmen også kan høre, som for eksempel en bil som kjører forbi, eller musikk fra en høyttaler.

Ikke-diegetisk lyd, derimot, legges på i etterarbeidet. Den er ment kun for publikum. Lyden skal skape riktig stemning og forsterke opplevelsen til lytteren.

Sentrale fagbegreper

tale

menneskestemmer i lydproduksjon, eksempler: opplesing og spontan og planlagt dialog

miljølyd (kontentum)

bakgrunnslyden i lydopptak, eksempler: sus i trær, biltrafikk og fuglekvitter

effektlyd

enkeltlyder som forsterker en handling, eksempler: trinn på betong eller grus, ei dør som åpnes eller lukkes, og glass som knuser

musikk

brukes for å skape stemning og forsterke følelser hos lytteren

diegetisk lyd

lyd i en fortelling, som i en scene der et band øver, eller et nys fra en karakter

ikke-diegetisk lyd

lyd som ligger utenfor filmen, som når spenningsmusikk er brukt for å skape forventninger hos publikum