Ytringsfrihetens grenser og hatefulle ytringer - Hatefulle ytringer i sosiale medier - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Ytringsfrihetens grenser og hatefulle ytringer

Skrevet av Eva Sophie Wolff-Hansen, Ragna Marie Tørdal og Stein Vegard Olaussen.
Sist oppdatert 31.08.2021
Fagartikkel

Hatefulle ytringer i sosiale medier

Norsk lov gjelder også for ytringer i sosiale medier. Straffeloven forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer overfor andre mennesker på grunn av hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.

Hatefulle ytringer

I Norge er det straffbart å ytre seg hatefullt eller diskriminerende mot enkeltpersoner. Straffeloven § 185 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer overfor andre mennesker på grunn av hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Både verbale ytringer og symboler regnes i denne sammenhengen som ytringer.

På nettsidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) finner du mer informasjon om hatefulle ytringer, se Bufdirs side "Hva er hatytringer?".

Brukerstyrt, men ikke lovløst

Begrepet sosiale medier omfatter mediekanaler eller plattformer som ved bruk av internett eller annen webbasert teknologi gjør det mulig med interaksjon mellom to eller flere brukere. Et viktig kjennetegn på sosiale medier er at innholdet er styrt av brukerne og ikke av en ansvarlig redaksjon. Det fører til at noen brukere oppfatter sosiale medier som et lovløst område hvor man kan publisere det som måtte falle en inn. Men slik er det ikke – norsk lovverk gjelder også for sosiale medier.

I straffeloven står det følgende: "Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler" (straffeloven, 2005, § 185).

Disse lovbestemmelsene er det viktig å ha i bakhodet når tekst, lyd og bilder legges ut på nett.

Mange rammes av hatefulle ytringer

I en undersøkelse Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2023 oppga 47 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år at de hadde støtt på krenkende meldinger på nettet i løpet av de siste tre månedene. I aldersgruppa 16 til 24 år var andelen enda større (cirka 60 prosent).

Hatefulle ytringer rammer ofte personer som opptrer i offentligheten, som politikere, klimaforskere, influensere og fotballdommere. Men i prinsippet kan hvem som helst bli utsatt for hatefulle ytringer. Høsten 2023 tok mange videregående skoler grep etter at elever ble utsatt for hets og trakassering på Jodel.

NRK: Skolen ba Jodel stenge kanal etter hets og trakassering av elever

De som utsettes for hatefulle ytringer, opplever at andre tar fra dem verdigheten deres, og at de blir utstøtt fra et sosialt fellesskap med andre. Hatefulle ytringer øker motsetninger mellom ulike grupper i samfunnet og skremmer folk fra å delta i den offentlige debatten. I siste instans er det en trussel mot demokratiet vårt.

Når vi ytrer oss anonymt, eller når vi ikke ser den vi snakker med, er det lett å trå over grenser for mellommenneskelig kommunikasjon som vi ellers ville ha respektert. Dette rammer enkeltmennesker hardt, men det ødelegger også det fellesskapet samfunnet vårt er tuftet på.

Hva gjør du om du er utsatt for hatytringer?

Bufdir har opprettet en hjelpeside der du får konkrete råd om hvordan du kan gå fram dersom du eller andre blir utsatt for hatefulle ytringer.

Bufdir: Hatytringer – hjelp, råd og kunnskap

Kilder

Straffeloven. (2005). Lov om straff (LOV-2005-05-20-28). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28

Walther-Zhang, Y. (2023, 22. september). Halvparten har observert netthets. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/statistikk/bruk-av-ikt-i-husholdningene/artikler/halvparten-har-observert-netthets

Skrevet av Stein Vegard Olaussen og Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 25.09.2023