Norsk avishistorie - Minoritetsaviser i Norge - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Norsk avishistorie

Fagartikkel

Minoritetsaviser i Norge

Mediene spiller en viktig rolle i språkopplæring og identitetsdannelse. I Norge finnes det i dag aviser på samisk og kvensk. Nettavisa Utrop formidler aktuelle nyheter til ulike innvandrergrupper i Norge på "lettnorsk". Mange innvandrere velger å lese aviser fra hjemlandet, på sitt eget morsmål.

Nasjonale minoriteter, urfolk og innvandrere

Norge har vært et flerkulturelt samfunn i mange hundre år. Offisielt har vi fem nasjonale minoriteter i landet vårt:

  • kvener/norskfinner

  • jøder
  • skogfinner
  • romer
  • romanifolk/tatere

I tillegg har samene status som urfolk. Urfolk er minoriteter som bodde fast i landet eller i et bestemt geografisk område før nasjonalstaten ble opprettet.

I det norske samfunnet finnes det i dag også mange innvandrere. En innvandrer er en person som har utvandret til Norge fra et annet land.

Majoritets- og minoritetsspråk i Norge

Både samer, kvener, innvandrere og til dels norskfødte med innvandrerforeldre omtales som språklige minoriteter.

Majoritetsspråket i Norge er norsk med to sidestilte skriftformer: bokmål og nynorsk. Språkene nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, kvensk, romanes og romani er anerkjent som minoritetsspråk i Norge.

Mediene spiller en viktig rolle i språkopplæring og identitetsdannelse. For minoritetsbefolkningen er det derfor viktig å ha tilgang til aviser på morsmålet og aviser som fokuserer på temaer de er opptatt av.

Aviser rettet mot innvandrere

I løpet av de siste femti åra er det kommet mennesker fra alle verdenshjørner til landet vårt. Selv om de fleste lærer seg å snakke, lese og skrive norsk, føler mange behov for å holde kontakt med hjemlandet og med landsmenn som har samme kulturbakgrunn. Via internett er det enkelt å få tilgang til aviser og tidsskrifter på morsmålet. Problemet er at utenlandske medier i liten grad formidler informasjon om det som skjer i Norge.

Dette ble aktualisert da koronaepidemien rammet Norge i 2020. Myndighetene oppdaget for sent at en del minoritetsgrupper ikke fikk med seg den informasjonen som ble formidlet via norske medier. Avisa VG valgte derfor å lage egne oversettelser av viktig informasjon, blant annet på arabisk og somali (Aase, 2020).

Nettavisa Utrop er ei flerkulturell nettavis som utgis på norsk. Avisa har en egen nyhetstjeneste på det som omtales som "lettnorsk", det vil si norsk språk som er enkelt å forstå for alle.

Samiske aviser

Den første samiske avisa i Norge ble utgitt i åra 1873–1875. Muittalægje kom ut én gang i måneden. Redaktør var Christian Andreassen. I tillegg til å jobbe som lærer, lensmann og redaktør oversatte han norske salmer til samisk.

Avisa Sagai Muittalægje ble grunnlagt av Anders Larsen og kom ut i tidsrommet 1904–1911. I periodene 1910–1913 og 1922–1927 ble det utgitt ei sørsamisk avis på Røros. Waren Sardne betyr oversatt til norsk "underretning fra fjellet".

I 2020 ble det gitt nær 37 millioner kroner i pressestøtte til fem norske aviser med samiske målgrupper:

  • Ságat ble grunnlagt i 1956. Avisa er norskspråklig med redaksjon i Lakselv. Ságat utgis tre dager i uka og har egen nettavis. Avisa hadde i 2019 et opplagstall på 3 032.

  • I 2008 ble avisene Assu og Min Áigi slått sammen til Ávvir. Ávvir utgis på samisk og har også egen nettavis. Redaksjonen holder til i Karasjok og Kautokeino. Ávvir betyr "omsorg" eller "omtanke". I 2019 hadde avisa et opplagstall på 1 201.

  • I tillegg til disse to avisene mottar lokalavisa NordSalten støtte til innstikk på lulesamisk, og Snåsningen får støtte til innstikk på sørsamisk. I 2019 hadde NordSalten et opplagstall på 2 390, og Snåsningen et opplagstall på 1 427.
  • Ukeavisa SÁMI ođasmagasiidna mottok også pressestøtte i 2020. Ukeavisa er et nett- og papirmagasin som drives av iSámi.Press AS, som ble etablert i 2017.

Ruijan Kaiku – kvenenes avis

Ruijan Kaiku ei fri og uavhengig nyhetsavis for kvener, norskfinner og finlendere i Norge. Avisa er den eneste norske avisa som prioriterer kvensk og finsk stoff. Første nummer av Ruijan Kaiku kom ut i 1995. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget skriftspråk i Norge. Avisa er nå trespråklig: hovedsakelig på norsk (begge målformene), kvensk og finsk, men også på meänkieli (tornedalsfinsk) og svensk.

Fordelingen av språkene er i gjennomsnitt 50 prosent norsk, 25 prosent kvensk og 25 prosent finsk. Redaksjonen består av en journalist som også er redaktør. Flere frilansjournalister og andre bidragsytere leverer stoff til avisa.

Avisa kommer ut hver femte uke. Avisa har abonnenter i Norge, Finland og Sverige, men også i andre land.

(Informasjonen er hentet med tillatelse fra Ruijan Kaikus egen informasjonsside.)

Under kan du lese tre forskjellige utgaver av Ruijan Kaiku.

Viktige begreper

Kilder

Ijäs, A. J. & Norsk presses historie (Universitetsforlaget). (2020, 14. august). Ságat (Avis). I Store norske leksikon. https://snl.no/S%C3%A1gat_-_Avis

medienorge. (u.å.). Opplagstall samiske aviser. Hentet 13. april 2021 fra https://www.medienorge.uib.no/statistikk/aspekt/struktur/257

Medietilsynet. (2021, 12. november). Medietilsynet har fordelt nær 37 millioner i støtte til samiske aviser. https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/medietilsynet-har-fordelt-nar-37-millioner-i-stotte-til-samiske-aviser/

Ruijan Kaiku (u.å.). Ruijan Kaijusta – Om Ruijan Kaiku. Hentet 31. januar 2023 fra https://www.ruijan-kaiku.no/omruijankaiku/

Samiske aviser. (2013, 20. april). I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Samiske_aviser

Aase, K. A. (2020, 25. juni). VGs symptomtest på flere språk. VG. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/70OARv/vgs-symptomtest-paa-flere-spraak

Relatert innhold

Skrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 12.01.2021