Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Oppgave

Modellering og mønstergjenkjenning. Modellers gyldighet

Oppgavene kan løses med hjelpemidler om det ikke står noe annet. Nederst på siden kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.

Oppgave 1

Studer de tre figurene nedenfor som består av blå prikker.

a) Vi tenker oss at vi lager flere figurer etter samme mønster. Tegn den neste figuren i rekka.

Løsning

Vi observerer at i grunnlinja øker antall prikker med 2 fra figur til figur. Prikkene over grunnlinja øker med 1. Figur nummer 4 ser derfor slik ut:

Det betyr at antallet prikker i figur nummer 4 er 10.

b) Skriv opp tallfølgen av figurtallene som beskriver antallet prikker i de fire første figurene.

Løsning

1, 4, 7, 10

c) Hva blir formelen for figurtall nummer n, an, det vil si antallet prikker i figur nummer n?

Løsning

Vi kan tenke oss at vi deler figur nummer 4 i tre deler slik bildet nedenfor viser.

Vi får éi gruppe som har like mange prikker som figurnummeret, det vil si 4, og to grupper som er én mindre enn figurnummeret, det vil si 3. Figurtall nummer n vil derfor bestå av éi gruppe med n prikker og to grupper som består av n-1 prikker. Det betyr at

an=n+n-1+n-1=3n-2

d) Kontroller svaret i oppgave c) med regresjon.

Løsning

Vi skriver tallene inn i regnearkdelen i GeoGebra, markerer tallene og velger regresjonsanalyseverktøyet fra knapperaden øverst. Det ser ut som at punktene ligger på ei rett linje, så vi velger lineær regresjonsmodell.

Vi observerer at linja går midt gjennom alle punktene. Modellen vi får, er y=3x-2. Den gir samme formelen som vi kom fram til i oppgave c), når vi bytter ut x med n.

e) Hvor mange prikker er det i figur nummer 100?

Løsning

a100=3·100-2=300-2=298

f) Er formelen gyldig for alle mulige verdier av n?

Løsning

Formelen beskriver figurtallene eksakt, så den vil være gyldig uansett hvor stor n blir.

Formelen gjelder for de naturlige tallene fra og med 1 og oppover. n kan ikke være 0 eller negativ og heller ikke være et desimaltall.

g) Lag et program som skriver ut de 100 første figurtallene i dette mønsteret.

Løsning

Vi velger å løse oppgaven ved å lage ei for-løkke uten å definere formelen for an som en egen funksjon i Python.

Python
1for n in range(1, 101):
2  a_n = 3*n - 2              # regner ut figurtall nummer n
3  print(f"Figurtall nummer {n} er {a_n}.")

Oppgave 2

Løs oppgaven uten hjelpemidler.

Vi har tallfølgen 3, 7, 11, 15 ...

a) Hvilket mønster følger denne tallfølgen? Hva blir de to neste tallene?

Løsning

Vi går fra et tall til det neste ved å legge til 4. De to neste tallene blir 19 og 23.

b) Vis at tall nummer n i tallfølgen er gitt ved formelen an=4n-1.

Løsning

Vi kan sette opp tallene i et mønster. Siden differansen mellom to nabotall er 4, er det naturlig å tenke seg at vi multipliserer tallnummeret med 4 og ser hvordan vi kommer ut. Da får vi at vi må trekke fra 1 på alle tallene.

  • Tall nummer 1, a13=4·1-1

  • Tall nummer 2, a27=4·2-1

  • Tall nummer 3, a311=4·3-1

  • Tall nummer 4, a415=4·4-1

På samme måte finner vi tall nummer n, an ved å multiplisere n med 4 og trekke fra 1. Det gir oss formelen an=4n-1.

c) Lag et program som skriver ut de 100 første tallene ved hjelp av formelen du fant i b).

Løsning

Vi kan bruke programmet i oppgave 1 som utgangspunkt og bare endre på koden for a_n i for-løkka.

Python
1for n in range(1, 101):
2  a_n = 4*n - 1              # regner ut figurtall nummer n
3  print(f"Figurtall nummer {n} er {a_n}.")

d) Lag et program som skriver ut de 100 første tallene uten å bruke formelen fra b).

Tips til oppgaven

Regn ut det neste tallet i følgen ut ifra det forrige.

Løsning

Vi vet at vi kan regne ut det neste tallet i følgen ved å legge til 4. Det betyr at vi kan sette opp den rekursive formelen

an=an-1+4

Vi starter med å sette variabelen a_n lik a1, det vil si lik 3, og skriver den ut. Så lager vi ei for-løkke der vi lar a_n øke med 4 for hver runde. Programmet kan se slik ut:

Python
1a_n = 3       # setter a_n lik a_1, det første tallet
2print(f"Tall nummer 1 er {a_n}.")    # skriver ut det første tallet
3for n in range(2, 101):
4  a_n = a_n + 4              # regner ut figurtall nummer n
5  print(f"Tall nummer {n} er {a_n}.")

Oppgave 3

Løs oppgaven uten hjelpemidler.

Vi har tallfølgen 2, 4, 8, 16, ...

a) Hvilket mønster følger denne tallfølgen? Hva blir de to neste tallene?

Løsning

For å gå fra et tall til det neste multipliserer vi tallet med 2. De neste to tallene blir derfor 32 og 64.

b) Vis at ledd nummer n i tallrekka er gitt ved formelen an=2n.

Løsning

Vi kan sette opp tallene i et mønster. Siden vi kommer fra et tall til det neste ved å multiplisere med 2, kan vi prøve å opphøye 2 i tallnummeret og se hva vi ender opp på.

Tall nummer 1, a1: 2=21

Tall nummer 2, a24=2·2=22

Tall nummer 3, a38=2·2·2=23

Tall nummer 4, a416=2·2·2·2=24

På samme måte finner vi tall nummer n, an ved å opphøye 2 i n. Det gir oss formelen an=2n.

c) Lag et program som beregner summen av de 20 første tallene i tallfølgen.

Løsning

Vi starter med å sette variabelen sum lik 0. Så lager vi ei for-løkke der vi beregner an og legger verdien til variabelen sum. Til slutt skriver vi ut sum.

Python
1sum = 0       # summen er 0 før vi har lagt til noe
2
3for n in range(1, 21):
4  a_n = 2**n           # regner ut figurtall nummer n
5  sum = sum + a_n
6
7print(f"Summen av de 20 første tallene er {sum}.")

Oppgave 4

Rektangeltallene kan framstilles med sirkler slik figuren viser.

Vi kaller det første rektangeltallet R1=2, det neste rektangeltallet kaller vi R2=6, det tredje rektangeltallet kaller vi R3=12, og så videre.

a) Forklar hva vi gjør for å komme fra en figur til den neste. Hva er mønsteret i det vi gjør?

Løsning

For å komme fra én figur til den neste, må både lengden og bredden øke med 1 når vi går fra en figur til den neste. Hver figur har én kolonne og én rad mer enn den forrige.

b) Forklar at det fjerde rektangeltallet inneholder 20 sirkler.

Løsning

Siden hver figur har én kolonne og én rad mer enn den forrige, må den fjerde figuren ha 5 kolonner og 4 rader.

Tallet blir dermed R4=5·4=20.

c) Finn en formel for rektangeltall nummer n, Rn.

Løsning

Vi kan regne ut rektangeltallene ved å multiplisere antall kolonner med antall rader slik vi gjorde i oppgave b). Vi observerer at antall rader er det samme som tallnummeret, mens antall kolonner er én mer. Det betyr at formelen for rektangeltall nummer n blir

Rn=nn+1=n2+n

d) Kontroller resultatet i c) ved hjelp av regresjon.

Løsning

Vi har disse rektangeltallene fra oppgavene over:

Rektangeltall

Rektangeltall nummer

Antall sirkler

12
26
312
420

Vi skriver tallene inn i regnearkdelen i GeoGebra og bruker regresjonsanalyseverktøyet. Ved å prøve med modellen "Polynom" med grad 2 får vi at andregradsfunksjonen

y=x2+x

passer helt perfekt med verdiene i tabellen. Bytter vi ut x med n, får vi samme formel som i oppgave c).

e) Lag et program som skriver ut de 50 første rektangeltallene.

Løsning

Vi bruker programmet fra oppgave 1 og endrer på linja der vi regner ut an.

Python
1for n in range(1, 50):
2  a_n = n**2 + n              # regner ut rektangeltall nummer n
3  print(f"Rektangeltall nummer {n} er {a_n}.")

Oppgave 5

En likesidet trekant ABC har areal lik T. Midtpunktene på sidene i ABC er hjørnene i en ny likesidet trekant med areal lik T1. Midtpunktene på sidene i DEC er hjørnene i en ny likesidet trekant IHG med areal lik T2. Etter samme mønster lager vi trekanter med areal T3 , T4 og så videre. Se skissen nedenfor.

Vi tenker oss at denne prosessen fortsetter i det uendelige.

a) Hva blir arealene T1, T2 og T3?

Løsning

Arealet T1 er en fjerdedel av arealet T til trekanten ABC. Arealet T2 er en fjerdedel av arealet T1, og det blir tilsvarende for arealet T3. Dette gir

T1 = 14·T=T4T2 = 14·T1=14·T4=T42=T16T3 = 14·T2=14·T42=T43=T64

b) Finn en modell, en formel, for arealet Tn når vi fortsetter å lage trekanter etter samme mønster.

Løsning

Vi så i oppgave a) at vi kunne skrive arealene som T delt på en potens med grunntall 4 og tallnummeret som eksponent. Det betyr at en formel for arealet Tn blir

Tn=T4n

c) Bruk modellen og sett opp et uttrykk for arealene T10 og T1000.

Løsning

T10 = T410T1000 = T41000

d) Studer figuren og forklar hvorfor summen av arealene T1, T2, T3, ... er T3.

Løsning

T1 er en tredjedel av arealet til firkanten ABED. T2 er en tredjedel av arealet til firkanten DEHG, og slik kan vi fortsette videre. Siden vi deler opp trekanten ABC i stadig mindre firkanter der Tn utgjør en tredjedel, må summen av arealet av alle de fargelagte trekantene være lik tredjedelen av arealet til den store trekanten ABC. Vi kan skrive det slik:

T1+T2+T3+ ... =T3

e) Sett T=3. Lag et program som viser at arealet av de fargelagte trekantene blir 1.

Løsning

Arealet av de fargelagte trekantene skal bli

T3=33=1

Vi får at

Tn=14n

Vi lar programmet summere arealene av de fargelagte trekantene. Vi kan ikke summere et uendelig antall arealer, men vi vet at arealene Tn blir mindre jo større n blir. Derfor kan vi for eksempel lage programmet slik at når Tn<0,000 1, slutter det å summere.

Programmet kan se ut som nedenfor. Her har vi i tillegg skrevet ut hvor mange trekanter som er tatt med i beregningen:

Python
1T = 3             # setter arealet av trekanten ABC lik 3
2areal = 0         # setter arealet lik 0 før vi har begynt å summere
3T_min = 0.0001    # setter grense for når summeringen skal slutte
4T_n = 1                  # setter en startverdi på T_n slik at while-løkka starter
5n = 0                    # setter startverdi for n
6
7while T_n >= T_min:
8  n = n + 1
9  T_n = T/4**n    # regner ut arealet av trekant nummer n
10  areal = areal + T_n
11
12print(f"Arealet av de fargelagte trekantene er {areal}.")
13print(f"Svaret er beregnet med de {n} største trekantene.")

Ved bare å ta med de 8 største trekantene blir arealet 0,999 985 ... Ved å sette variabelen minste_areal til en enda mindre verdi enn 0,000 1, vil vi komme enda nærmere 1 til svar.

Vi setter omkretsen av ABC lik O. Videre setter vi omkretsen til trekanten som har areal lik Tn lik On.

f) Finn O1, O2 og O3.

Løsning

Vi har at punktene D, E og F ligger midt på hver sin side av trekanten ABC. Vi får derfor at

DF=AF=12AB=12·O3=O6

Det betyr at

O1=3DF=3·O6=O2

Trekanten CDE har samme omkrets som trekanten DEF siden de er like. Det betyr at

O2=12O1=12·O2=O22=O4

og videre at

O3=12O2=12·O22=O23=O8

g) Kan du finne en modell, en formel, for omkretsen On til trekant nummer n når vi fortsetter å lage trekanter etter samme mønster?

Løsning

I forrige oppgave viser mellomregningene at vi får omkretsen til trekant nummer n ved å ta O og dele på en potens med 2 som grunntall og n som eksponent. Formelen blir derfor

On=O2n

h) Bruk modellen og finn O4.

Løsning

O4=O24=O16

i) Hva blir summen av omkretsen til alle de fargelagte trekantene dersom omkretsen til trekanten ABC er 3?

Løsning

Vi får at O=3. Vi tar utgangspunkt i programmet i oppgave e).

Python
1O = 3             # setter omkretsen av trekanten ABC lik 3
2omkrets = 0         # setter omkretsen lik 0 før vi har begynt å summere
3O_min = 0.0001    # setter ei grense for når summeringen skal slutte
4O_n = 1                  # setter en startverdi på O_n slik at while-løkka starter
5n = 0                    # setter startverdi for n
6
7while O_n >= O_min:
8  n = n + 1
9  O_n = O/2**n    # regner ut omkretsen av trekant nummer n
10  omkrets = omkrets + O_n
11  
12print(f"Omkretsen av de fargelagte trekantene er {omkrets}.")
13print(f"Svaret er beregnet med de {n} største trekantene.")

Ved å ta med de 100 største trekantene blir summen av omkretsen så godt som 3. Summen av omkretsen til alle de fargelagte trekantene er lik omkretsen til trekanten ABC.

Oppgave 6

Vinkelsummen i en trekant er 180°, i en firkant er vinkelsummen 360°, og i en femkant er vinkelsummen 540°.

a) Lag en formel som viser vinkelsummen i en mangekant med n antall sider.

Løsning

Vi ser at vinkelsummen øker med 180° fra trekant til firkant og fra firkant til femkant. Vi får videre at

  • vinkelsummen til en trekant er 180°=1·180°
  • vinkelsummen til en firkant er 360°=2·180°
  • vinkelsummen til en femkant er 540°=3·180°

Vi får at vi må multiplisere 180° med et tall som er 2 mindre enn antall kanter i mangekanten. Formelen for vinkelsummen V i en n-kant blir derfor

V=n-2·180°

I en regulær mangekant er vinklene like store. For eksempel er vinklene i en regulær trekant 60°, i en regulær firkant er vinklene 90°, og i en regulær femkant er vinklene 108°.

b) Finn et uttrykk som viser vinkelen v i en regulær femkant og en regulær sjukant. Kan du tenke deg hva som kan være en formel for vinkelen i en regulær n-kant?

Løsning

En regulær femkant består av 5 helt like (kongruente) likebeinte trekanter. I hver trekant er u+u+w=2u+w=180°.

Er du enig i at vinkelen v i femkanten er det dobbelte av vinkelen u, det vil si at v=2u? Da kan vi skrive

v+w = 180°v = 180°-w

Hvis vi ser på sentrum i femkanten, har vi også at 5w=360°. Dette gir

w=360°5

Setter vi dette inn i likningen over, får vi at

v=180°-360°5

Vi kan regne ut svaret til 108°, men her er poenget å komme fram til en formel.

Hvis vi gjør det samme som over med en regulær sjukant, får vi at

v=180°-360°7

Vi får derfor at vinkelen v i en regulær n-kant blir

v=180°-360°n

c) Gjelder formelen for alle verdier av n?

Løsning

Denne formelen gjelder for alle naturlige tall n som er større enn eller lik 3 siden en regulær mangekant ikke kan ha færre kanter enn 3.

Oppgave 7

Nedenfor ser du fire figurer som består av prikker. I figur 1 er det 1 prikk. I figur 2 er det 3 prikker. I figur 3 er det 6 prikker, og i figur 4 er det 10 prikker.

a) Hva slags geometriske former har disse figurene? Beskriv mønsteret.

Løsning

Prikkene i hver figur (bortsett fra figur 1) danner en rettvinklet trekant. Figur 2, 3 og 4 har antall prikker i høyden og lengden lik figurnummeret.

b) Beskriv figur 5 og figur 6, og finn ut hvor mange prikker det er i disse figurene.

Løsning

Figur 5 vil ha 5 prikker i høyden og i bredden. Figur 6 vil ha 6 prikker i høyden og i bredden og så videre. Vi kan også si at figurene vokser ved å legge på et lag med prikker på hypotenusen i trekanten. Antallet prikker i figur 5 er derfor lik antallet prikker i figur 4 pluss 5 prikker: 10+5=15. Antallet prikker i figur 6 er videre lik antallet prikker i figur 5 pluss 6 prikker: 15+6=21.

Antall prikker i figurene kalles for trekanttall. Vi skriver t1=1, t2=3, t3=6 og så videre.

c) Kan du forklare hvorfor vi kan skrive

t1 = 1t2 = 1+2=3t3 = 1+2+3=6t4 = 1+2+3+4=10 

og generelt

tn=1+2+3+ ... +n ?

Løsning

Formelen blir slik fordi i hver ny figur øker vi antall prikker med nummeret på figuren.

d) Kan du finne en formel eller en matematisk modell for antall prikker i figur nummer n?

Tips til oppgaven

Tenk deg at du setter to like figurer, for eksempel figur 4, oppå hverandre.

Løsning

Vi tar for oss figur 4. Hvis vi setter to like figurer oppå hverandre slik som bildet viser, får vi et rektangel der bredden er lik figurnummeret (her: 4) og høyden er én større enn figurnummeret.

Vi vet at vi har dobbelt så mange prikker som figurtallet, så vi kan regne ut antallet prikker i figurtall nummer 4 (og dermed trekanttall nummer 4) som

t4=5·42=10

Det blir tilsvarende for de andre figurtallene. Antall prikker i figurtall nummer n, og dermed formelen for trekanttall nummer n, blir

tn=n+1·n2

e) Bruk formelen for trekanttallene, og vis at når du legger sammen to nabotrekanttall, får du alltid et kvadrattall. (Dette er en 1T-oppgave.)

Tips til oppgaven

Bruk formelen og legg sammen trekanttall tn og tn+1. Du finner formelen for trekanttall nummer n+1 ved å erstatte n med n+1 i formelen.

Løsning

tn+tn+1 = n+1·n2+n+1+1·n+12= n+1·n+n+2·n+12= n2+n+n2+n+2n+22= 2n2+4n+22= 2n2+2n+12= n2+2n+1= n+12

Summen blir altså et kvadrattall uansett hva n er.

Oppgave 8

(Oppgaven er basert på oppgave 7, del 2, eksamen matematikk 2P, høsten 2012.)

Nedenfor ser du en pyramide av hermetikkbokser. Det antallet bokser vi trenger for å bygge pyramider på denne måten, kaller vi pyramidetall.

Det første pyramidetallet er P1=1. Da er det én boks i pyramiden. Det neste pyramidetallet er P2=5. Da har pyramiden fem bokser i det nederste laget og én på toppen.

a) Hva er det tredje pyramidetallet P3?

Løsning

For hvert nytt lag får vi et nytt kvadrat som øker med 1 boks i lengde og bredde. Fra P2 til P3 øker derfor antallet bokser med 3·3=9, og vi får at P3=5+9=14 bokser.

b) Forklar at pyramidetall nummer n, Pn er gitt av det foregående pyramidetallet Pn-1 ved formelen Pn=Pn-1+n2, og bruk dette til å finne pyramidetallene P4 og P5.

Løsning

Vi får at

P1 = 1P2 = 1+22=P1+22P3 = P2+32P4 = P3+42

Vi får at hvert pyramidetall er lik det foregående pluss tallnummeret opphøyd i andre. Det betyr at vi kan skrive

Pn=Pn-1+n2

Vi får derfor at pyramidetallene P4 og P5 blir

P4 = P3+42=14+16=30P5 = P4+52=30+25=55

c) Bruk regresjon og finn en formel for pyramidetall Pn.

Løsning

Vi har nå disse pyramidetallene:

Pyramidetall

n

Pn

11
25
314
430
555

Vi skriver tallene inn i regnearkdelen i GeoGebra, markerer tallene og velger regresjonsanalyseverktøyet. Vi må ha en modell som stiger raskere og raskere. En andregradsfunksjon passer ikke helt, men en tredjegradsfunksjon gjør det, se bildet nedenfor.

Vi gjenkjenner koeffisienten foran tredjegradsleddet som 13, koeffisienten foran andregradsleddet som 12 og koeffisienten foran førstegradsleddet som 16.

Formelen for pyramidetall nummer n blir

Pn=13n3+12n2+16n

d) Ved å søke på nettet finner du en nettside der formelen for pyramidetallene er oppgitt som Pn=nn+12n+16.

Er dette samme formel som du kom fram til i oppgave c)?

Løsning

Vi regner ut formelen i oppgave d).

Pn = nn+12n+16= n62n2+n+2n+1= n62n2+3n+1= 13n3+12n2+16n

Vi kan også vise dette med CAS:

e) Kontroller at formelen i oppgave d) er riktig ved å regne ut P6 med formelen i oppgave b).

Løsning

Formelen i oppgave b) gir

P6=P5+62=55+36=91

Formelen i oppgave d) gir

P6=66+12·6+16=7·13=91

Formelen stemmer.

Vi kan også regne ut dette med CAS:

f) Ellen arbeider i en dagligvarebutikk og har fått i oppdrag å lage en slik pyramide av bokser. Hun har 1 000 bokser. Hvor mange bokser må hun begynne med i det nederste laget dersom hun skal bruke så mange som mulig av boksene i pyramiden? Hvor mange bokser går med til å lage pyramiden? Løs oppgaven både med CAS og med programmering.

Løsning med CAS

Vi må finne ut hvilken verdi av n som er den største vi kan ha for at figurtallet skal være så stort som mulig, men mindre enn eller lik 1 000. Vi setter Pn=1 000 og løser likningen med CAS.

Fra linje 3 får vi at det blir 13 lag med bokser i pyramiden, og at det nederste laget vil bestå av 13·13=169 bokser. I linje 4 har vi regnet ut at P13=819. Totalt går det med 819 bokser til pyramiden.

Løsning med programmering

Vi lager et program som regner ut Pn for stadig økende n helt til resultatet blir større enn 1 000. Vi kan gjøre dette med ei while-løkke. Programmet kan se slik ut:

Python
1def P(n):                           # definerer funksjonen P(n)
2  return n*(n + 1)*(2*n + 1)/6
3  
4n = 1
5
6while P(n) <= 1000:
7  n = n + 1
8 
9n = n - 1        # while-løkka gir én for mye i verdi på n
10print(f"Det blir totalt {n} lag med bokser, og det går med {P(n)} bokser til pyramiden.")

Oppgave 9

Tabellen nedenfor viser folketallet i Norge fra 1950 og utover.

Folketallet i Norge

Årstall

1950

1960

1970

1980

1990

2000

2005

2010

2015

Folketall (mill.)

3,2

3,6

3,9

4,1

4,2

4,5

4,6

4,9

5,2

a) Lag en lineær modell fx over utviklingen i folketallet i Norge mellom 1950 og 2015 der x står for antallet år etter 1950. Vurder hvor godt modellen passer med tallene.

Løsning

Vi lager en ny rad i tabellen for x-verdiene.

Folketallet i Norge

Årstall

1950

1960

1970

1980

1990

2000

2005

2010

2015

x

0

10

20

30

40

50

55

60

65

Folketall (mill.)

3,2

3,6

3,9

4,1

4,2

4,5

4,6

4,9

5,2

Vi skriver inn tallene i regnearkdelen i GeoGebra og velger verktøyet "Regresjonsanalyse" med valget "Lineær" som regresjonsmodell.

Den rette linja som passer best med alle tallene, er

fx=0,0269x+3,258

Modellen passer ganske godt, men det kan se ut som folketallet mot slutten av perioden steg raskere enn ellers.

b) Finn andre matematiske modeller som kan være aktuelle å bruke på folketallsutviklingen i Norge mellom 1950 og 2015.

Løsning

Aktuelle modeller kan være polynomfunksjoner eller eksponentialfunksjoner.

Regresjonsmodell "Polynom med grad 2":

fp2x=0,0001x2+0,021x+3,31

Her måtte vi skru på 4 desimaler i innstillingene til GeoGebra for å se hva koeffisienten foran andregradsleddet egentlig var. Den er svært liten, og det ser vi også av grafen, som er nesten rettlinjet. Andregradsfunksjonen fp2 passer derfor ikke noe særlig bedre enn den rette linja f, men den krummer litt oppover slik at modellen stemmer bedre med at folketallet stiger raskere mot slutten av perioden.

Regresjonsmodell "Polynom med grad 3":

fp3x=0,00002x3-0,0014x2+0,057x+3,19

Koeffisienten foran tredjegradsleddet er svært liten. Likevel passer tredjegradsfunksjonen bedre enn andregradsfunksjonen siden veksten i folketallet først avtar og deretter stiger.

Regresjonsmodell "Eksponentiell":

fex=3,31·1,007x

Denne grafen ser omtrent ut som grafen til fp2. Den passer derfor heller ikke så godt som grafen til fp3.

Prøv gjerne andre regresjonsmodeller også!

c) Finn nyere tall for folketallet. Hvordan passer disse inn i modellene i forrige oppgave?

Tips til oppgaven

Overfør modellene til det vanlige grafikkfeltet. Tegn så inn de nye punktene, og se hvor godt de passer inn.

d) Hvilke av modellene vil passe best på lang sikt, tror du?

Løsning

Alle modellene unntatt den rette linja vil gi en vekst som øker mer og mer. Det er ikke så veldig sannsynlig. Det er kanskje heller ikke så veldig sannsynlig med jevn lineær vekst; folketallet kan ikke fortsette å vokse i det uendelige.

e) Hvordan tror du det påvirker modellene dersom du lager dem ved bare å bruke tallene fra 1990 og utover? Gjør dette med noen av modellene fra oppgave a) og b).

Delvis løsning

Dersom vi bare tar med tall fra 1990 og utover, får vi bare den delen der veksten er økende. Da vil for eksempel en eksponentialfunksjon passe bedre enn i de forrige oppgavene, og en lineær modell vil passe dårligere.

Oppgave 10

(Oppgaven er basert på oppgave 5, del 2, eksamen matematikk 2P, høsten 2012.)

Tabellen nedenfor viser antall kilogram pølser som ble solgt i en butikk noen måneder i 2011.

Salgstall for pølser

Måned

januar

mars

juni

juli

august

desember

Antall kg pølser

4514429932833636

a) Framstill datamaterialet i tabellen ovenfor som punkter i et koordinatsystem der x-aksen viser måned og y-aksen viser antall kilogram pølser.

(La x=1 svare til januar, x=2 til februar, x=3 til mars og så videre.)

Løsning

Vi legger tallene inn i regnearkdelen i GeoGebra, markerer dem og velger regresjonsanalyseverktøyet. Vi velger "Ingen" som regresjonsmodell og kopierer til grafikkfeltet. Alternativt kan vi skrive inn punktene manuelt i algebrafeltet.

b) Bruk regresjon til å bestemme en modell på formen fx=ax3+bx2+cx+d som kan brukes for å beskrive antall kilogram pølser som ble solgt per måned i løpet av dette året.

Tegn grafen til f i samme koordinatsystem som du brukte i a).

Løsning

Vi går tilbake til regresjonsanalyseverktøyet og velger modellen "Polynom" av grad 3 siden f er en tredjegradsfunksjon. Så kopierer vi resultatet til grafikkfeltet.

Vi observerer at grafen passer veldig godt med funksjonen f når

fx=-x3+10,41x2+20,91x+14,65

Butikken regner med at pølsesalget vil være 20 % høyere hver måned i 2012 sammenliknet med tilsvarende måned i 2011.

c) I hvilke måneder i 2012 vil butikken da selge mer enn 300 kg pølser per måned dersom vi tar utgangspunkt i modellen i oppgave b)?

Løsning

20 % økning gir en vekstfaktor på 1,2. Vi tegner derfor funksjonen

gx=fx·1,2

Se den stiplede grafen på bildet nedenfor. Vi tegner videre linja y=300 og finner skjæringspunktene mellom linja og grafen til g med verktøyet "Skjæring mellom to objekt".

Vi får at grafen krysser linja y=300 for y=4,915 og y=10,1910. Det betyr at det forventede pølsesalget i 2012 er større enn 300 fra og med mai til og med oktober.

Nedlastbare filer

Her kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.

Skrevet av Olav Kristensen, Stein Aanensen og Bjarne Skurdal.
Sist oppdatert 12.11.2024