Lønnsutregninger – celleadresser og SUMMER() - Matematikk 1P - NDLA

Hopp til innhold
Oppgave

Lønnsutregninger – celleadresser og SUMMER()

Regneark er nyttige når vi skal sette opp et større regnestykke med flere utregninger, for eksempel et budsjett. Lønnsutregninger er fine når man skal øve på å bruke regneark. Oppgavene her skal løses med regneark om ikke annet er oppgitt.

Du finner et regneark med alle løsningene nederst på siden.

4.1.1

a) Torjus har en på 41 000 kroner hver måned. Han blir trukket 24 prosent i skatt. Hva blir hans?

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er månedslønn i kroner og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I syvende rad er skatten regnet ut og i åttende rad nettolønnen, som er 31160 kroner. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Nettolønnen blir 31 160 kroner.

b) Dersom skatteprosenten blir endret til 26 prosent, hva blir nettolønnen da? Bruk også regnearket til å regne ut hvor mye mindre nettolønnen blir.

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er månedslønn i kroner og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I syvende rad er skatten regnet ut og i åttende rad nettolønnen, som er 30340 kroner. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Dersom skatteprosenten er 26 prosent, blir nettolønnen 30 340 kroner.

Forskjellen i skatteprosent er 2 prosentpoeng. Det betyr at forskjellen er 2 prosent av bruttolønnen. Vi kan lure regnearket til å regne ut denne forskjellen for oss direkte dersom vi setter skatteprosenten til 98 prosent. Da vil tallet i celle B8 for nettolønn vise hva 2 prosent er (men da betyr tallet forskjellen i nettolønn, ikke selve nettolønnen).

Regneark der inndataområdet er månedslønn i kroner og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjuende rad er skatten regnet ut og i åttende rad nettolønnen, som er 820 kroner, fordi skattetrekket er satt lik 98 prosent for at regnearket skal vise hva forskjellen i nettolønn er når skatteprosenten blir endret med 2 prosentpoeng. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Utregning av forskjell i nettolønn når forskjellen i skatteprosent er to prosentpoeng. Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Forskjellen i nettolønn er 820 kroner.

(Husk at når skatten er 24 prosent, blir nettolønnen, som er resten, 76 prosent. Når skatten er 26 prosent, blir nettolønnen 74 prosent. Når skatten er 98 prosent, blir nettolønnen 2 prosent.)

c) Hva blir brutto timelønn til Torjus når vi regner at arbeidstida er 162,5 timer per måned?

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er månedslønn i kroner, skattetrekk i prosent og antall arbeidstimer per måned. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjette rad er brutto timelønn regnet ut til 252,31 kroner. Skjermutklipp.
Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Brutto timelønn til Torjus er 252,31 kroner.

4.1.2

Ine jobber hver lørdag i en fiskebutikk. Hun har arbeidstid fra kl. 11.00 til kl. 18.30. En måned jobber hun fire lørdager. Hun får 50 % overtidstillegg etter kl. 17.00. Hva er bruttolønnen til Ine denne måneden når timelønnen er 150 kroner?

Løsningsforslag

Her har vi valgt å først regne vanlig timelønn på alle timene. Deretter regner vi ut overtidstillegget i lønnen.

Regneark der inndataområdet er timelønn i kroner, overtidstillegg i prosent, arbeidstid hver lørdag i timer, antall overtidstimer hver lørdag i timer og antall lørdager. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I åttende rad er lønnen med vanlig timelønn regnet ut , i niende rad er overtidsbetalingen regnet ut og i tiende rad er bruttolønnen, som er 4950 kroner regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Bruttolønn med regneark. Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Bruttolønnen til Ine denne måneden er 4 950 kroner.

4.1.3

Celine har en timelønn på 195 kroner. I mai arbeidet hun 162,5 timer. Celine har prosentkort og trekker 33 % skatt. Hvor mye fikk Celine utbetalt denne måneden?

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er timelønn i kroner, arbeidstid i timer og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjette rad er bruttolønnen regnet ut, i sjuende rad er skatten regnet ut og i åttende rad nettolønnen, som er 21230,63 kroner. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Husk at "utbetalt lønn" er det samme som nettolønn.

Celine fikk utbetalt 21 230,63 kroner denne måneden.

4.1.4

Markus har en timelønn på 175 kroner. En måned arbeidet han 145 timer. Markus har prosentkort og trekker 27 % skatt. Hva var nettolønnen til Markus denne måneden?

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er timelønn i kroner, arbeidstid i timer og skattetrekk i prosent. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I sjette rad er bruttolønnen regnet ut, i sjuende rad er skatten regnet ut og i åttende rad er nettolønnen, som er 18523,75 kroner, regnet ut. Formelvisinga av reknearket er plassert til høgre. Skjermutklipp.
Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Nettolønnen til Markus denne måneden var 18 523,75 kroner.

4.1.5

Anne har jobb som telefonselger tre ettermiddager hver uke. Arbeidstida er fra kl. 15.30 til kl. 18.30. Hun har en avtale der hun får en fast timelønn på 165 kroner. I tillegg får hun 15 % av salget som lønn. Anne har prosentkort og betaler 21 % skatt.

I mars hadde hun følgende salg:

Uke, nr.

10

11

12

13

Salg, kr

3 200

3 900

2 700

4 100

a) Finn den reelle timelønnen til Anne denne måneden når vi tar med provisjonen.

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er antall arbeidstimer per dag, antall arbeidsdager per uke, antall uker, fast timelønn i kroner, provisjon i prosent og skattetrekk i prosent. Videre er salgstallene for ukene 10 til og med 13 skrevet inn. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 16 er det totale salget summert opp. I rad 17 er antall timer i mars summert opp, i rad 18 er lønna ut ifra antall timer regnet ut, i rad 19 er provisjonsdelen av lønna regnet ut, og i rad 20 er bruttolønna regnet ut. Til slutt i rad 21 er den reelle timelønna, som er 222,92 kroner, regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Anne har en reell timelønn på 222,92 kroner denne måneden.

b) Finn nettolønnen til Anne denne måneden.

Svar
Regneark der inndataområdet er antall arbeidstimer per dag, antall arbeidsdager per uke, antall uker, fast timelønn i kroner, provisjon i prosent og skattetrekk i prosent. Videre er salgstallene for ukene 10 til og med 13 skrevet inn. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 16 er det totale salget summert opp. I rad 17 er antall timer i mars summert opp, i rad 18 er lønna ut ifra antall timer regnet ut, i rad 19 er provisjonsdelen av lønna regnet ut, og i rad 20 er bruttolønna regnet ut, i rad 21 er den reelle timelønna, som er 222,92 kroner, regnet ut, og til slutt i rad 26 er nettolønna regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Anne har en nettolønn på 6 339,75 kroner denne måneden.

4.1.6 (Omarbeidet fra tidligere eksamensoppgave)

Ole arbeider på et mekanisk verksted. Han har en timelønn på 245 kroner innenfor vanlig arbeidstid. Han betaler 2 prosent av bruttolønnen til ei pensjonskasse og har en trekkprosent for skatt på 36 prosent. Nedenfor ser du hvor mange timer han arbeidet en måned.

Arbeid

Antall timer

Vanlig arbeidstid

150

Overtid med 50 prosent tillegg

16

Overtid med 100 prosent tillegg

6

a) Bestem bruttolønnen til Ole denne måneden.

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er timelønnen i kroner, antall vanlige arbeidstimer, antall arbeidstimer med 50 prosent tillegg i lønn, antall arbeidstimer med 100 prosent tillegg i lønn, den første overtidsprosenten på 50 prosent, den andre overtidsprosenten på 100 prosent, skattetrekk i prosent og trekkprosenten for pensjonskassen. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 13 er lønnen ut i fra den vanlige arbeidstiden regnet ut, i rad 14 er lønnen for overtiden med 50 prosent tillegg regnet ut, i rad 15 er lønnen for overtida med 100 prosent tillegg regnet ut og i rad 16 er bruttolønnen, som er 45570 kroner regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Utregning av bruttolønn med regneark. Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Bruttolønnen var 45 570 kroner denne måneden.

b) Hvor mye betalte Ole til pensjonskassa denne måneden?

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er timelønnen i kroner, antall vanlige arbeidstimer, antall arbeidstimer med 50 prosent tillegg i lønn, antall arbeidstimer med 100 prosent tillegg i lønn, den første overtidsprosenten på 50 prosent, den andre overtidsprosenten på 100 prosent, skattetrekk i prosent og trekkprosenten for pensjonskassen. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 13 er lønnen ut i fra den vanlige arbeidstiden regnet ut, i rad 14 er lønnen for overtiden med 50 prosent tillegg regnet ut, i rad 15 er lønnen for overtida med 100 prosent tillegg regnet ut, i rad 16 er bruttolønnen, som er 45570 kroner regnet ut og i rad 18 er betalingen til pensjonskassen på 735 kroner regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Ole betalte 735 kroner til pensjonskassa.

c) Det Ole betaler til pensjonskassa, skal han ikke trekkes i skatt for. Hvor mye fikk Ole utbetalt etter at skatten var trukket ifra denne måneden?

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er timelønnen i kroner, antall vanlige arbeidstimer, antall arbeidstimer med 50 prosent tillegg i lønn, antall arbeidstimer med 100 prosent tillegg i lønn, den første overtidsprosenten på 50 prosent, den andre overtidsprosenten på 100 prosent, skattetrekk i prosent og trekkprosenten for pensjonskassen. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 13 er lønnen ut i fra den vanlige arbeidstiden regnet ut, i rad 14 er lønnen for overtiden med 50 prosent tillegg regnet ut, i rad 15 er lønnen for overtida med 100 prosent tillegg regnet ut, i rad 16 er bruttolønnen, som er 45570 kroner regnet ut, i rad 18 er betalingen til pensjonskassen på 735 kroner regnet ut, i rad 20 er grunnlaget for skattetrekk regnet ut, i rad 21 er skattetrekket regnet ut og i rad 22 er nettolønnen, som er 28694,40 kroner, regnet ut. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Ole fikk utbetalt 28 694,40 kroner.

4.1.7

Lars har en jobb der arbeidstida varierer fra uke til uke. En måned ble arbeidstida hans slik:

Uke

1

2

3

4

5

Antall timer

36

38

45

42

13

Lars har en timelønn på 225 kroner. Han har en trekkprosent for skatt på 28 prosent. Han betaler 650 kroner hver måned til fagforeningen, en sum som er skattefri.
Regn ut nettolønnen til Lars.

Løsningsforslag
Regneark der inndataområdet er timelønnen i kroner, skattetrekk i prosent og fagforeningskontingent i kroner. Overskriftene står i kolonne A og tallene i kolonne B. I rad 8 og fire rader til nedover er antall arbeidstimer i hver uke i 5 uker ført opp. I rad 13 er summen av arbeidstimer regnet ut. I rad 15 er bruttolønnen, som er 45570 kroner regna ut og i rad 17 er trekkgrunnlaget for skatten regnet ut. Til slutt i rad 19 er nettolønnen regnet ut til 27720 kroner. Formelvisningen av regnearket er plassert til høyre. Skjermutklipp.
Utregning av nettolønn med regneark. Bilde: Bjarne Skurdal / CC BY-SA 4.0

Nettolønnen til Lars blir 27 720 kroner.

Nedenfor kan du laste ned et regneark med alle løsningene.

Filer

Skrevet av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist faglig oppdatert 25.11.2021