Kortreist mat og bærekraftig distribusjon
Verden er i en omstillingsprosess. Virksomheter må tenke bærekraft i alle ledd i verdikjeden og ta sitt samfunnsansvar.
Å tenke bærekraft i distribusjonsbeslutninger kan ha betydning for bærekraftig utvikling. Kan for eksempel kortreist mat være et steg på veien? Hvordan ville et norsk kosthold basert på kortreist mat sett ut?
Hva som er kortreist mat, avhenger av hvor du bor på kloden. For oss i Norge betyr det å spise mat som er produsert på norsk jord. Ifølge en finsk studie, gjennomført i 2020, er nesten 80 prosent av verdens befolkning avhengig av importert mat.
Norsk landbrukssamvirke mener selvforsyningsgraden er cirka 40 prosent, men da har de utelatt fisk. Dersom vi inkluderer fisk, er selvforsyningsgraden høyere.
Om vi skulle ha vært selvforsynte i Norge, måtte vi ha klart oss uten kaffe. Den er helt umulig å dyrke i Norge. Noe som kanskje er enda verre, er at vi måtte ha klart oss uten sjokolade. Kakaoplanten er nemlig avhengig av en bitte liten mygg som nok ikke vil trives i vårt klima. Men søtsmaken kunne ha blitt erstattet med andre søte smaker, som for eksempel søte bær og honning.
Norge importerte i 2020 tre ganger så mye mat som i 2000, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet. Vi importerer alt fra grønnsaker, poteter, frukt og bær til meieriprodukter, kjøtt og korn. Vi kunne vært selvforsynte med blant annet kjøtt, siden det ligger enorme mengder slaktet sau på lager i Norge.
Tenk etter og drøft!
Norge importerte i 2020 tre ganger så mye mat som vi gjorde i 2000, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet. Hva tenker du om dette?
Drøft påstanden: "Norge bør fortsette å importere mat fra andre land."
Norske fryselagre med sau
På norske fryselagre ligger det enorme mengder med sau. Sommeren 2019 var det for eksempel et fryselager i Rakkestad med over 20 000 sauer som ingen ville ha.
Sauene på fryselagrene kunne blitt til både nakkekoteletter, indrefilet, ytrefilet, kjøttdeig, fenalår, pinnekjøtt og stek. Det er kjøtt nok til millioner av middager.
Hvorfor er det ikke mer sauekjøtt på plass i butikkene når det er så mye sau som oppbevares på overskuddslagre? Bør ikke butikkene ta sitt ansvar for å oppnå en mer bærekraftig distribusjon? Norske butikker sier at de har prøvd, men hevder at du og jeg som forbrukere ikke vil ha sau.
I 2019 hadde vi 600 000 kilo svinn av slaktet sau. Det tilsvarer fårikålmiddag til over to millioner mennesker. Hvordan kan vi tillate det?
I en episode av NRK-serien Matsjokket får Gry og Kristofer Hivju i oppdrag av kokken Christer å få sauen tilbake på norske middagsbord.