Forbrukerkjøpsloven

Forbrukerkjøpsloven gjelder ved forbrukerkjøp. Forbrukerkjøp er salg av en vare fra en yrkesselger til en forbruker når kjøperen skal ha varen til personlig bruk. Her er selgeren profesjonell, mens kjøperen ikke er det.
Les forbrukerkjøpsloven på lovdata.no.

Forbrukerkjøpsloven gjelder ikke ved kjøp mellom to privatpersoner. Da er det kjøpsloven som gjelder.

Når en privatperson som skal selge noe til en annen privatperson, bruker en profesjonell mellommann, kommer også forbrukerkjøpsloven inn i bildet. Den gjelder for eksempel når en bilforhandler selger en bruktbil for en av kundene sine.

Forbrukerkjøpsloven § 15 sier at varen skal være slik kjøperen har avtalt med selgeren. Kjøperen har krav på at varen har de egenskapene og den holdbarheten som selgeren har opplyst ved kjøpet, gjennom annonser, på plakater, på emballasjen og lignende.

Dersom det ikke er avtalt noe spesielt, sier forbrukerkjøpsloven § 15 at kjøperen har krav på at varen har samme egenskaper og holdbarhet som tilsvarende varer.

Er ikke varen i samsvar med det som var avtalt eller det kjøperen kan kreve etter loven, har varen en mangel, se § 16. Det vil si at kjøperen kan kreve at selgeren leverer ny vare, retter feilen, gir prisavslag, hever kjøpet og/eller gir erstatning.

Hvis et TV-apparatet slutter å fungere etter tre år, skal selgeren normalt sett betale reparasjonen. Er det tvil om årsaken til mangelen, kan ikke selgeren slippe unna ansvaret ved å hevde at feilen skyldes slitasje eller unormal bruk. Det er selgeren som må sannsynliggjøre at feilen skyldes forhold kjøperen er ansvarlig for. Det vil med andre ord si at dersom selgeren ikke finner årsaken til feilen, må selgeren dekke reparasjonen.

En forsinkelse er hvis selgeren ikke leverer varen til avtalt tidspunkt. Ved forsinkelse kan kjøperen kreve at selgeren leverer, og kjøperen kan holde tilbake betalingen til varen er levert, se § 19. Dersom forsinkelsen er stor, kan kjøperen heve kjøpet. Det vil si at kjøperen kan gå fra avtalen og kreve tilbake det han eller hun eventuelt har betalt – med forsinkelsesrente fra da kjøperen betalte.

Loven sier at alle feil som oppstår de første seks månedene, skal regnes som fabrikkfeil om ikke selgeren beviser noe annet. Selgeren har bevisbyrden for at feilen ikke skyldes han. Etter de seks første månedene er det vanligvis kjøperen som har bevisbyrden.

Hvis en forbruker kjøper en ny vaskemaskin og det i løpet av de første seks månedene viser seg å være en feil på denne, regnes dette i utgangspunktet som en fabrikkfeil. Om selgeren derimot mener at det er forbrukeren som har handlet uaktsomt, må selgeren bevise at dette er tilfellet.

Kunder må regne med feil som følge av slitasje eller som følge av uforsvarlig eller unormal bruk. Slike feil er ikke mangler. Finner selgeren ut at dette er årsaken til feilen, må kjøperen selv betale reparasjonen.

Merk deg at når noen kjøper en ting brukt, kan selgeren ofte selge tingen «som den er», eller med lignende forbehold. Hensikten er å begrense rettighetene til kjøperen. Selv om selgeren har tatt et slikt forbehold, er det en mangel dersom varen er i dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter det som ble opplyst, etter prisen eller alderen på varen.

Det er også en mangel dersom selgeren har holdt tilbake viktige opplysninger, eller varen ikke har de egenskapene selgeren har opplyst.

Hvis kjøperen oppdager at noe er feil ved varen, må kjøperen melde fra til selgeren i rimelig tid. Det vil alltid være tilstrekkelig at kjøperen klager (reklamerer) innen to måneder etter å ha oppdaget feilen.

I tillegg til at kjøperen må reklamere i rimelig tid, må kjøperen overholde de absolutte klagefristene. Hovedregelen er at klagen må legges fram senest to år etter at kjøperen overtok varen. Fristen er likevel fem år dersom varen er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Det gjelder for eksempel varer som møbler, biler, mobiltelefoner, radio-/TV-apparater og byggevarer.

Vet du forskjell på reklamasjon og garanti?

Varen skal betales kontant om ikke annet er avtalt. Kjøperen trenger ikke betale før han eller hun har fått varen, forutsatt at det ikke er gjort avtale om forhåndsbetaling. Slike avtaler bør man unngå. Når det ikke er avtalt pris, skal kjøperen betale det som var normal pris for varetypen på avtaletidspunktet. Mottar kjøperen en regning fra selgeren, må kjøperen si fra innen rimelig tid dersom han eller hun ikke godtar den kjøpesummen som er oppgitt der.

Som hovedregel må kjøperen selv ta opp saken med selgeren, men kjøperen kan først rådføre seg med Forbrukerrådet. Blir ikke kjøperen enig med selgeren, kan saken klages inn for Forbrukerrådet.