Kunstverk som referanse

Referanser

En referanse er en bevisst kopling til noe som allerede finnes. Det kan være et tidligere kunstverk eller et kulturelt fenomen. Referanser kan brukes for å skape humor, ironi eller for å gi et verk nytt innhold.

Film: Referanser

Her skal det komme en animasjonsfilm om bruk av referanser i kunstverk.

Referanse til kunst- og kulturhistorie

I faget kunst og visuelle virkemidler blir du bedre kjent med kunst- og kulturhistorien. Kunnskap om ulike epoker og om sentrale kunstnere og verk gjør oss i stand til kjenne igjen og bruke referanser. Et kunstverk kan få flere lag når elementer fra et tidligere verk blir plassert inn i en ny sammenheng.

Brudeferd i Hardanger

Brudeferd i Hardanger av Tidemand og Gude (1848) er et av de mest kjente maleriene fra nasjonalromantikken i Norge. Motivet er et brudefølge i båt en vakker sommerdag. Menneskene er kledd i tradisjonelle folkedrakter, og de er omgitt av storslått natur. Maleriet har blitt et symbol på norsk kultur og identitet.

Motivet ble senere bearbeidet til et grafisk verk, fremdeles med nasjonalromantisk idyll. Bildet ble mangfoldiggjort i Düsseldorf i Tyskland, dermed ble det mulig for flere å kjøpe kunst.

Parodi av Theodor Kittelsen

Tidemand og Gude har blitt kritisert for at de idealiserte den norske kulturen. Theodor Kittelsen (1857–1914) tegnet sin versjon av brudefølget, mer preget av fyll og spetakkel. Overdrivelsene skaper humor og kontrast til idyllen i originalbildet.

Parodi av Oddvar Torsheim

Oddvar Torsheim (f. 1938) tar parodien videre og plasserer en høygravid brud og brudgommen hennes i en båt med påhengsmotor. Alkohol er en del av lasten.

Maleri med politisk innhold av Rolf Groven

Rolf Groven (1943–2025) har malt landskapet fra Tidemand og Gudes maleri i forsøplet tilstand. Brudefølget er erstattet av et båtvrak, og stavkirka er byttet ut med et oljeraffineri. Den nye bruken av nasjonalmotivet skaper en kontrast og forsterker samfunnskritikken i Grovens bilde.

Iscenesettelse av Brudeferd i Hardanger

Tablå

Tidemand og Gudes maleri ble presentert som et levende bilde i Christiania Theater i 1849. Samtidig ble det også sunget en nyskrevet sang.

Film om referanser i ballettkostymer

I 1853 laget den danske koreografen August Bournonville (1805–1879) en ballettforestilling inspirert av Tidemand og Gudes verk. Den Norske Opera & Ballett, Nasjonalmuseet og FRIKAR samarbeidet i 2024 om å sette opp en ny tolkning fra deler av denne balletten. I filmen under (lengde 1:20) forteller Ahmed Umar hvordan han har brukt ulike referanser i kostymene.