Analyse av et maleri fra nyklassisismen

Bildeanalyse
Vi har brukt malen fra artikkelen "Analyse av visuelle kunstverk" som utgangspunkt for en analyse av maleriet.
Presentasjon av verket
Tittel: Napoleon krysser Alpene
Kunstner: Jacques-Louis David
Periode: nyklassisisme, malt i 1801
Teknikk: olje på lerret
Størrelse: cirka 2,4 x 2,3 meter
Kort beskrivelse av motivet
Maleriet er et portrett i stående format. Det viser Napoleon Bonaparte som rir i et kaldt fjellandskap med uværsskyer i bakgrunnen. Han er kledd i uniform og har ei rød kappe. Hesten steiler mens rytteren ser rett på betrakteren. Napoleon peker opp og fram med høyre arm mens han holder tømmene i venstre hånd. I mellomgrunnen ser vi soldater som marsjerer gjennom fjellpasset.
Analyse
Komposisjon
Hesten og rytteren er malt i froskeperspektiv. Det vil si at betrakteren ser motivet nedenfra og opp. Vi opplever dermed Napoleon som opphøyet, og dette kan gi inntrykk av makt.
Navnet som er risset inn i steinen i forgrunnen, har retning mot rytteren. Betrakteren får bekreftet at det er Napoleon Bonaparte som er avbildet. De små skikkelsene og fjellpasset i mellomgrunnen er med på å skape dybdevirkning i verket.
Komposisjonen av hovedmotivet danner en trekant. Vi kan trekke linjer fra venstre forbein og høyre bakben på hesten og opp til den pekende hånda til Napoleon. Hesten som steiler, og kroppsspråket til Napoleon skaper en kraftig bevegelse. Kappen hans og halen og manen til hesten flagrer i vinden. Dette forsterker bevegelsen i motivet.
Den enkle og rene komposisjonen med de klare fargene tar opp igjen det maleriske idealet fra antikken. Dette plasserer verket inn i nyklassisismen.
Teknikk
Oljemaling er en teknikk som egner seg til å skape myke overganger. Kunstneren har fått fram teksturer og gjengir detaljer på en realistisk måte. Måten han maler lys og skygger på, skaper dybde bildet.
Fargebruk
De grå skyene i bakgrunnen virker truende. I forgrunnen er det brukt sterke kontraster mellom lyse og mørke farger. Dette gir et dramatisk inntrykk av verket. Den røde kappa blir et blikkfang som leder oppmerksomheten vår mot Napoleon. I mellomgrunnen er det soldater med blå uniformer. Blåfargen blir en kontrast til jordfargene rundt dem og gjør at soldatene trer fram.
Symbolbruk
Rødt kan stå for lidenskap og hvitt for renhet. Napoleon kledd i rød kappe på en skinnende hvit hest kan gi et inntrykk av en sterk leder med et brennende engasjement. Satt sammen med naturfargene i mellomgrunnen kan det understreke kampen mot naturkreftene. Uniformen Napoleon har på seg, signaliserer makt og autoritet.

Referanser
Maleriet viser til antikkens helter og idéen om en skjebnebestemt leder. Romerske keisere og personer av militær rang ble gjerne portrettert i militære drakter. Armen til Napoleon, som peker framover, minner om marmorstatuen av keiser Augustus. På denne måten kopler maleren Napoleon til storheten fra den romerske antikken.
Tolkning
Budskap
Napoleon ønsker å framstå sterk og uovervinnelig på slagmarken. Verket har et politisk budskap og kan sees på som tidlig propagandakunst.
Kontekst

I 1799 hadde Napoleon gjennomført statskupp og stoppet revolusjonen i Frankrike. Han var den mektigste politikeren, men han var ikke formelt konge eller keiser ennå. Napoleon trengte støtte og ville derfor framstå som en dyktig militær leder.
Maleriet skildrer et stort felttog i år 1800, der han ledet den franske hæren over Alpene. De skulle møte de østerrikske styrkene på slagmarka i Italia. Etterpå var det viktigere å vise fram Napoleon som en helt enn å få bildet historisk korrekt. Egentlig skal han ha ridd på et muldyr, som var sikrere på foten i fjellet enn araberhingsten hans ville vært.
49 år senere malte Paul Delaroche en annen versjon av samme motiv.
Avslutning
I avslutningen bør vi oppsummere analysen av maleriet. David framstiller en historisk hendelse, men gir ikke en realistisk versjon av den. Napoleon bruker propaganda til egen fordel gjennom å ha fått laget dette maleriet. Det viser en uovervinnelig leder som ville bli keiser av Frankrike.
Til slutt kan dere komme med egne vurderinger av maleriet og trekke linjer til vår egen tid. Hvordan bruker politiske ledere medier i dag? Er det viktigere å framstå vellykket enn å gi et sannferdig bilde av situasjonen?