Fagstoff

Tusjpenn

Med tusjpenn kan du få fram mange uttrykk. Tusjpenner har ulike tykkelser, og du kan bruke dem til å tegne rene linjer eller skape valører og volumer med ulike skraveringsteknikker.

Tusjpennenes kvalitet

Fire tusjpenner i ulike tykkelser og eksempler på streker fra hver tusjpenn. Foto. — Tusjpenner har ulike tykkelser, som er oppgitt i millimeter. Når det står 0.5, vil det si at streken er en halv millimeter tykk. Her er streker fra tusjpenner med tykkelsene 0.1, 0.3, 0.5 og 0.7 millimeter.

Tusjpenner er laget slik at du får en jevn tykkelse på streken når du tegner. Velg en tynn eller tykkere tusjpenn alt etter hva du foretrekker. Du kan selvfølgelig kombinere ulike tykkelser i en og samme tegning.

De fleste tusjpenner av god kvalitet er vannfaste, noe som gjør at du kan bruke dem sammen med akvarellmaling. Du kan lese på pennen om den er vannfast.

Linjer, punkter og kruseduller

Eksempler på ulike uttrykk tegnet med tusjpenn. Illustrasjon. — Eksempler på sammensetninger av streker (skraveringer), punkter og kruseduller.

Du kan få til mange ulike uttrykk med en tusjpenn. Hvis du vil tegne ei flate som har jevn valør, bør streken, punktene eller krusedullene tegnes slik at de har jevne mellomrom. Hvis du for eksempel setter punkter tett i tett, får du en mørkere valør. Står punktene mer spredt, blir valøren lysere.

Øvelse: Eksperimenter med streker, punkter og kruseduller

Tegn opp 8–12 kvadrater med blyant. Bruk et ark i passende størrelse.

Tegn noen kvadrater som har flater med jevne valører. Bruk enten streker, punkter eller kruseduller i ett og samme kvadrat.

Prøv deg fram for å skape ulike valører innenfor samme kvadrat. Velg selv hvilke teknikker du vil bruke. Se gjerne på eksempelet over for å få inspirasjon.

Beskrivelser av form

Hvite, geometriske former. Foto. — Du kan studere hvordan lys og skygger definerer form.

Når du skal beskrive form, må du skape valører som gir en illusjon av lys og skygge. I tillegg kan vi bruke perspektivtegning som virkemiddel.

Vi har både direkte og indirekte lys. Legg merke til hvilken retning det direkte lyset kommer fra. De sidene som treffes av direkte lys, har de lyseste flatene. Den motsatte siden er skyggesiden og skal ha de mørkeste valørene.

Indirekte lys er lys som reflekteres tilbake fra omgivelsene. Et eksempel er når ei kule får reflektert lys på undersida. Dette lyset reflekteres fra underlaget den ligger på.

Geometriske figurer tegnet med tusjpenn. Illustrasjon. — For å skape valører kan du skravere med enkle linjer. Dess tettere linjene står, dess mørkere blir flatene. La linjene følge formen på det du skal tegne.

For å få til en enkel, men overbevisende, illusjon av form lar du linjene følge formen til objektet. På ei kule bruker du kurvede linjer som følger kulas runde form. En kube har flate sider, derfor er linjene vertikale, horisontale eller diagonale.

Form og teksturer

Tekstur er overflata til det du skal tegne. Ved å kombinere prinsippene for å beskrive form med valører og perspektiv, kan du tegne hva som helst.

Eksempler på teksturer. Foto. — Det du skal tegne, har en tekstur. Du kan bruke teksturer for å få til mer realisme i tegningen din.

Kube

En kube som er laget av tre, får lys og skygge på de samme sidene som en kube laget av papir. Forskjellen er bare teksturen.

Tegner du opp kuben og skyggelegger den, kan du så tegne inn teksturen som passer for det materialet du vil framstille. Teksturer er bare en annen fordeling av valører innenfor hver side av kuben.

Tegninger av kuber. Illustrasjon. — Samme kube er brukt som utgangspunkt for ulike materialer og objekter. Legg merke til at formen er den samme, og at noen av kubene ikke har helt rette kanter.

Kuber av ulike materialer er gjerne mer organiske i formen, men prinsippene for perspektiv, lys og skygge er likevel de samme. Planlegg hvordan mer organiske former har kanter som er mindre regelmessige enn geometriske former.

Øvelse: Tegn kuber i ulike materialer

Tegn opp åtte kuber med svake blyantstreker på et ark i passende størrelse. Bestem deg for hvilken retning lyset kommer fra.

Bruk tusjpenn til å tegne opp formene før du skraverer inn valørene som beskriver lys og skygge for hver side av kubene. Husk å følge kubenes form og å planlegge uregelmessige kanter.

Tegn inn ulike teksturer for hver kube. La deg inspirere av eksemplene over.

Kule

Samme logikk gjelder om du skal tegne kuler. Den sida som treffes av direkte lys, har de lyseste valørene, og motsatt side har de mørkeste valørene. Underlaget kula står på, vil ofte reflektere lyset tilbake på undersida av kula. Hvitt underlag reflekterer mye lys, mens svart underlag reflekter lite lys.

Fire kuler på mørkt og lyst underlag. Foto. — Underlaget kulene står på vil reflektere lys tilbake på kula. Legg merke til forskjellen på hvor mye lys det hvite og det mørke underlaget reflekterer.

Øvelse: Tegn kuler i ulike materialer

Tegn opp åtte kuler med svake blyantstreker på et ark i passende størrelse. Bestem deg for hvilken retning lyset kommer fra.

Bruk tusjpenn til å tegne over blyantstreken før du skraverer inn valørene som beskriver lys og skygge for kulene. Husk å følge kulenes form og å planlegge der du vil ha uregelmessige kanter.

Tegn inn ulike teksturer for hver kule. La deg inspirere av eksemplene over.

Kilde

Dunn, A. (2015). Pen and Ink Drawing - A Simple Guide. SD Books.

Relatert innhold

Valør

Gråtonene mellom hvitt og svart kalles valører. Lær hvordan du kan bruke valører til å skape dybde i tegningene dine.