Beredskapsplan for ran

Hva slags beredskap trenger vi i forbindelse med et eventuelt ran? For å vurdere det må vi foreta en risikovurdering, og i dette arbeidet er statistikk et godt hjelpemiddel.

Beredskapsplaner for ran bygges opp på samme måte som andre beredskapsplaner. Vi bygger opp et operativt team som skal tre i kraft ved et eventuelt ran.

Under ranet

Når ranet først har oppstått, må vi følge instrukser for situasjoner med ran. De vanligste hovedpunktene i en ransinstruks er:

• Gjør som raneren sier – følg ordre.
• Ikke spill helt.
• Forsøk å bevare roen.
• Ikke lyv for raneren.
• Utløs ransalarmen bare dersom raneren ikke kan se det.
• Forsøk å observere mest mulig: ranerens opptreden, klær, språk, hudfarge og spesielle kjennetegn.

Ransinstruksen er beredskapsplanen for opptreden under selve ranet. Men hva med tiden like etter ranet?

Det må også utarbeides en del i beredskapsplanen som inneholder instrukser for de ansatte som opplever ranet. Flere av dem må utføre en del oppgaver umiddelbart etter at ranet er over.

Det er viktig med gode planer for hva vi skal gjøre umiddelbart etter et ran. Vi må

• ta hånd om skadde
• sikre spor
• varsle politi og ledere
• om mulig stenge lokalene

Heldigvis viser statistikken at det er sjelden personer blir alvorlig fysisk skadet under ran i Norge. Den emosjonelle delen kan derimot være svært alvorlig, siden et ran er en svært skremmende og dramatisk situasjon for dem som blir utsatt for det.

Den tredje delen i beredskapsplanen handler om ettervern. Som ved andre traumatiske hendelser, for eksempel brann, må vi se menneskene i situasjonen. Både ansatte, kunder, pårørende og vitner kan trenge hjelp umiddelbart etter hendelsen. De som trenger det, skal ha hjelp så lenge de har behov for det.

Mediekontakten bør pleies av en person som er trent i dette. Ofte blir pressen henvist til politiet i slike situasjoner, men en representant for bedriften som var utsatt for ranet, må sannsynligvis før eller siden uttale seg til pressen. Vedkommende bør være godt forberedt.

Husk at det viktigste for pressen er å få svar på hvordan det går med dem som var utsatt for hendelsen. Den som har kontakt med mediene, må veie sine ord nøye. Hen må ikke bryte taushetsplikten, både når det gjelder personopplysninger, og når det gjelder sikkerhetsrutinene i bedriften. Det er viktig å ha en plan for hva vi skal si og ikke si til pressen i slike situasjoner.