Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Kilder og læring

Hvordan bruker du informasjon fra kilder i skolearbeid, og hvilke kilder er de vanligste. Her får du en introduksjon.

Dette lærer du

  • Kilder har ulike egenskaper som er nyttige for ulike læringsformål.

  • Vi lærer gjennom å bearbeide informasjon fra flere kilder.

Informasjon fra kilder

Har du tenkt over hvor mye informasjon du får fra ulike steder i løpet av en dag? Vi er så vant til å få så mye forskjellig informasjon i hverdagen at vi ikke tenker over hvor den kommer fra. Vi er ikke kritiske til kildene som informasjonen kommer fra.

Foreldrene dine forteller når det er middag, en venn forteller om en ny tv-serie, og du får med deg de siste store hendelsene i verden i feeden din. Hver dag blir du eksponert for informasjon fra en rekke kilder.

Tenk over

Hvilken informasjon har du fått fra hvilke kilder hittil i dag?

Del gjerne erfaringene dine med en medelev.

Læring med kilder

I skolesammenheng bruker vi kilder aktivt og praktisk. Vi orienterer oss i informasjon fra kilder for lære, og vi samler, siler og bearbeider informasjon på en systematisk måte for tilegne oss kunnskaper. Ofte er læreren selve kilden, og i andre tilfeller får vi hjelp fra læreren.

Tenk over

Hvordan lærer du fra flere kilder?

Du skal kunne fortelle andre om det norske demokratiske styresettet. Hvordan kan du gå fram for å sammenstille informasjon fra de tre kildene som er nevnt under?

  1. Læreren forteller klassen om hvordan det norske demokratiske systemet fungerer, og illustrer det med bilder i en presentasjon.

  2. Du leser om demokratiet i en NDLA-artikkel eller ei lærebok. Informasjonen er formidlet på en annen måte. Her er det litt andre eksempler, og noen ord er forskjellige fra dem læreren bruker.

  3. Du leser også et debattinnlegg der en politisk engasjert ungdom argumenterer for hvorfor skolen må endres for å sikre et velfungerende demokrati.

Ulike kilder

Hvilke kilder du bruker, og hvordan du bruker dem, avhenger av hva du skal lære, og hvor i læringsprosessen du er. Kilder støtter deg i læringsarbeidet på forskjellige måter.

Læreren og andre fagkyndige

I skolesammenheng har du god tilgang på lærere. De er fagpersoner og har god oversikt over de fagene de underviser i. Ofte har læreren din lagt noen premisser for hva du skal jobbe med, og i tillegg delt informasjon med deg i timene.

Du kan også stille faglige spørsmål til personer utenfor skolen. De kan ha fagkompetanse innenfor et bestemt område og interessante erfaringer og kunnskaper å dele med deg.

Tenk over

Når spurte du sist om faglig hjelp fra en lærer?

Læremidler er spesiallaget for fag og trinn

Digitale læremidler og lærebøker du bruker i skolefag, er skreddersydd etter læreplaner. De er etter regelen sentrale og sikre kilder. Du kan for eksempel trygt bruke fagbegreper herfra som søkeord i nettlesere og i arkiver. Det kan gi deg mer presise søkeresultater enn om du bruker hverdagsord.

Nettsøk og oppsummeringer fra KI

Internett er blitt det viktigste stedet å søke etter og få bred tilgang til kilder og informasjon. Det kan være utfordrende å håndtere mengden informasjon som er tilgjengelig gjennom et nettsøk, derfor er det ofte enkelt å ty til KI-oppsummeringen. Den kan gi deg en pekepinn på om du er på riktig vei med søket ditt.

Husk at KI-oppsummeringen ofte inneholder feil, og den er heller ingen kilde. Bruker du informasjon herfra, må du kunne vise til pålitelige kilder med samme informasjon. Sjekk kildene som er listet opp.

For å ende opp med gode kilder må du som regel søke i flere omganger med nye søkeord og spørsmålsstillinger.

Nettkilder med søketjenester

Det er nyttig å gå direkte til relevante søketjenester. De mest vanlige kildene med egne søketjenester på nett brukt i den videregående skolen, er

  • læremidler på nettet
  • oppslagsverk
  • offentlige nettsider
  • offentlige dokumenter og arkiver
  • mediekanaler
  • delingstjenester

Lærebøker til fordyping

Skal du fordype deg og bruke lang tid innenfor ett tema, finnes det fagbøker du kan få tak i gjennom skolebiblioteket. Noen fagbøker er laget for høyskoler og universiteter, og de kan være kompliserte å bruke. Du må vurdere om du vil ha utbytte av å bruke slike kilder. Bibliotekarer og lærere kan gi deg nødvendig veiledning.

Estetiske kilder

Estetiske kilder er kulturuttrykk som musikk, litteratur, film eller dikt. Også reklame og bilder er estetiske kulturuttrykk. De brukes sjelden til innhenting av faktainformasjon. Like fullt er de verdifulle kilder for å belyse problemstillinger eller for å gi eksempler på hvordan ting henger sammen, og ikke minst kan de brukes til inspirasjon. I mange fag står analyse av estetiske kilder sentralt.

Når du selv skal skape estetiske uttrykk, vil det være naturlig å bruke estetiske kilder til inspirasjon og få idéer fra estetiske sider ved kildene.

I andre sammenhenger bruker du musikk i en video eller podkast, eller du bruker bilder for å illustrere en presentasjon. Da bruker du kilder for å skape en stemning, gi en bedre forståelse og en større bredde i opplevelsen av det du vil formidle. Husk at også estetiske kilder skal føres opp i kildelister.

Egenskaper ved informasjon

På nettet kan en kilde inneholde både statisk og dynamisk informasjon.

Tekst og bilder

Tekst og bilde er statisk. Du har selv kontrollen. Du kan lese tekst og studere bilder i ditt tempo.

Video og lyd

Det finnes også informasjon formidlet gjennom video, lyd, simulering eller 3D-verdener. Både i læremidler og på nettet er det en økende mengde tilgang til ikke-statisk informasjon.

Bruker du kilder med dynamisk informasjon, må du stoppe strømmen, spole tilbake og notere eventuelle tidskoder og informasjon du skal bruke videre, og kanskje må du også ta skjermdumper.

Tenk over

Hvor ofte lærer du noe gjennom lyd og video?

Skrevet av Albertine Aaberge og Marion Federl.
Sist oppdatert 02.03.2026