Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Private helsetjenester

Det norske helsevesenet består av både offentlige og private helsetjenester. Private helsetjenester utgjør et supplement til de offentlige helsetjenestene og drives av private aktører.

Hva er private helsetjenester?

Den offentlige helsetjenesten drives av staten, regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner, mens de private helsetjenestene eies og styres av bedrifter eller privatpersoner. Private aktører får sine inntekter ved å selge helsetjenester, og de tilbyr ofte mer fleksible åpningstider og kortere ventetider for planlagte undersøkelser og behandling enn de offentlige behandlingsstedene.

I motsetning til det offentlige helsevesenet kan private aktører selv velge hvilke behandlinger de tilbyr. Det betyr at mens primær- og spesialisthelsetjenesten har ansvar for alle pasientgrupper, hele døgnet, så er de private behandlingsstedene ofte spesialiserte innen utvalgte områder, for eksempel bildediagnostikk, øye- eller hjertesykdommer, ortopedi og laboratorietjenester. Slik kan private helsetjenester avlaste det offentlige helsevesenet ved å tilby kortere ventelister og raskere behandling.

Private behandlingstilbud er sentrale innen psykisk helsevern for voksne og innen rusbehandling. I de fleste kommuner finnes leger, fysioterapeuter og psykologer som velger å arbeide som privatpraktiserende i stedet for å jobbe i det offentlige helsevesenet. I noen deler av landet tilbys i tillegg private helsestasjoner, sykehjem og hjemmetjenester. Private aktører tilbyr også helsetjenester som ikke dekkes av det offentlige helsevesenet, for eksempel ulike kosmetiske behandlinger som ikke er medisinsk nødvendige.

Offentlig bruk av private helsetjenester

Kommunene kan kjøpe helsetjenester av private aktører til innbyggerne sine, og helseforetak kan inngå avtaler om kjøp av tjenester av private for å redusere ventetider for ulike undersøkelser og behandlinger. I slike tilfeller betaler pasientene kun egenandel for helsetjenestene, på samme måte som ved bruk av offentlige helsetjenester.

Privat bruk av private helsetjenester

For pasienter som selv velger å benytte seg av private helsetjenester uten henvisning fra fastlegen, er kostnadene vanligvis høyere enn for offentlige helsetjenester. Hoveddelen av kostnadene for private helsetjenester dekkes av pasienter som er villig til å betale for dette selv, i stedet for å benytte seg av offentlige helsetjenester, eller som har en forsikringsordning som dekker dette. Slike forsikringer er ofte betalt av arbeidsgiveren som en del av lønns- og arbeidsvilkårene.

Apotektjenester

De fleste apotek i Norge er drevet av private aktører. Hele 90 prosent er medlemmer av de store apotekkjedene, men det finnes også noen frittstående apotek som ikke er tilknyttet kjedene. Sykehusapotekene er eid av de regionale helseforetakene, som igjen eies av staten.

Tannhelsetjenester

Tannhelsetjenesten i Norge består av en offentlig og en privat del. Den offentlige tannhelsetjenesten prioriterer å gi tilbud til utvalgte grupper som barn og unge, personer med spesielle behov og andre prioriterte grupper.

De fleste voksne får tannbehandling hos private tannklinikker. Den private tannhelsetjenesten utfører også behandlinger som gir stønad fra folketrygden, for eksempel tannregulering for barn og unge og behandling ved sykdom eller skade i munnhulen.

Regulering av private helsetjenester

Private helsetjenester må følge de samme lovene og forskriftene som den offentlige helsetjenesten. Det vil si at de må oppfylle samme krav til kvalitet når det gjelder dokumentasjon, journalføring og faglig forsvarlighet. Private helsetjenester er underlagt tilsyn fra statsforvalteren, Helsetilsynet og Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens legemiddelverk). Tilsynene kan være planlagt eller uanmeldt.

På samme måte som i den offentlige helsetjenesten stilles det krav til kompetanse for helsepersonell som jobber i private helsetjenester. Helsepersonell som utfører helsefaglige oppgaver, må ha autorisasjon eller lisens fra Helsedirektoratet.

Utfordringer til deg

  1. Hvilke private helseaktører kjenner du til?

  2. På hvilken måte kan private helsetjenester påvirke pasientenes muligheter til å få utført planlagte undersøkelser og behandling?

  3. Hvordan påvirker økonomi hvem som kan velge private helsetjenester, og hvilke ulikheter kan det medføre?

  4. Bør Norge satse mer eller mindre på private helsetjenester? Diskuter i par og begrunn svaret deres.

Kilder

Apotekforeningen. (u.å.). De ulike apotektypene i Norge. Hentet 10. desember 2025 fra https://www.apotek.no/statistikk/apotekstatistikk/apotek/apotektyper

Helse Sør-Øst. (2025, 9. oktober). Avtaler med private. https://www.helse-sorost.no/helsefaglig/samarbeid/avtaler-med-private/

Pedersen, M., Kalseth, B., Lilleeng, S. E., Mehus, K. H., Pedersen, P. B. & Sitter, M. (2016). Private aktører i spesialisthelsetjenesten: Omfang og utvikling 2010–2014 (IS-2450). Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/private-aktorer-i-spesialisthelsetjenesten-omfang-og-utvikling-2010-2014/Private%20akt%C3%B8rer%20i%20spesialisthelsetjenesten.%20Omfang%20og%20utvikling%202010-2014.pdf

Relatert innhold

Kostnader for helsetjenester

Kostnader for helsetjenester varierer avhengig av behandling, om du bruker privat eller offentlig tilbud, og om egenandeler dekkes av frikortordningen.

Skrevet av Kathrine Synnøve Karlsen, Vigdis Haugan og Aleksandra Krogh.
Sist oppdatert 17.12.2025