Frigjøringen av Auschwitz

Konsentrasjonsleiren Auschwitz

Auschwitz var en nazistisk konsentrasjonsleir i Polen under andre verdenskrig. Auschwitz brukes ofte som en samlebetegnelse på Auschwitz I som var hovedleiren, Auschwitz II-Birkenau som var utryddelsesleiren og Auschwitz III-Monowitz som var en arbeidsleir. Leiren ble først bygget som en fangeleir, men ble altså siden utvidet og ble den største utryddelsesleiren under krigen.

I løpet av krigen ble det bygget flere gasskamre i Auschwitz. Det anslås at minst 1,1 millioner mennesker ble drept i konsentrasjonsleiren. Flesteparten av disse var jøder fra hele Europa, men også sigøynere, funksjonshemmede, homofile og politiske fanger ble drept. Auschwitz har blitt stående som det fremste symbolet på holocaust, det statsledede folkemordet under andre verdenskrig.

Norske jøder i Auschwitz

772 norske jøder ble deportert fra Norge. Av disse kom bare 34 tilbake. Blant de overlevende var Julius Paltiel og Samuel Steinmanny, som begge overlevde Auschwitz, og begge brukt store deler av livet i ettertid på å fortelle om konsentrasjonsleirene og holocaust. Julius Paltiel døde i 2008, Samuel Steinmann var til stede på 70-årsmarkeringen ved Akershuskaia i Oslo i 2015, men døde få måneder senere.

Du kan se filmen om deportasjonen med M/S Donau i 1942 her på NDLA: M/S Donau : deportasjonen av norske jøder til Auschwitz 26.november 1942

Frigjøringen

Den 27. januar 1945 rullet tanks fra Sovjetunionens røde armé inn i Auschwitz. Soldatene møtte et forferdelig syn. De fant 7 500 fanger i live, utsultede og kalde. I tillegg fant de døde i likstabler, mange hundre tusen klesplagg og nærmere 50 000 par sko. Eiendeler som var igjen etter alle de drepte i leiren.

Etter frigjøringen av Auschwitz, ble det oppdaget og frigjort mange konsentrasjonsleirer i løpet av våren.

Markeringer 27. januar

27. januar er holcoaustdagen, og på denne dagen blir det hvert år holdt markeringer over hele Europa. I Norge blir markeringen holdt ved Akershuskaia i Oslo ved minnesmerket over de norske deporterte jødene.

I Auschwitz er det en større markering hvert femte år. Ved disse markeringene deltar overlevende, deres familier, statsoverhoder og kongelige i følelsesladde minneseremonier. I 2015 var det 300 overlevende til stede. I 2025 var det bare 90 overlevende igjen. De er viktige tidsvitner, og snart er det ingen igjen. Dette året var det statsminister Jonas Gahr Støre og kronprins Haakon som deltok fra det offisielle Norge.

Både seremoniene og besøket i leiren i forkant var svært tøft for de overlevende. Mange har aldri vært tilbake, og mange mistet sine kjære her.

I 2015 var også Herman Kahan og Edith Notowicz til stede. Begge er ungarskfødte jøder som har bodd i Norge etter krigen. Herman Kahan mistet hele familien sin i Auschwitz. Edith Notowicz var en av dem som ble plukket ut til å bli forsket på av den beryktede legen Josef Mengele. Mengele ble også kalt "dødsengelen". Han utførte umenneskelige eksperimenter på fanger i leiren, og Notowicz har fortalt at hun ble tvangssterilisert uten bedøvelse av Mengele.

I Norge er det i dag bare Edith Notowicz (97 år) som enda lever av de overlevende fra Auschwitz.

Se den sterke dokumentaren om Edith Notowicz NDLA Film: Dømt til å leve.