1815–1914: Europas århundre?

Etter Napoleonskrigene møttes seierherrene i Wien til det som er kjent som Wienkongressen. Seierherrene, først og fremst Russland, Storbritannia, Østerrike og Preussen, satte prinsippene for et nytt Europa etter årtier med revolusjoner og Napoleonskriger.

Wienkongressen introduserte en lang periode, 1815–1914, som var forholdsvis fredelig. Dette var delvis på grunn av prinsippet om maktbalanse. Ingen stormakt skulle ha større territorier og makt enn andre. I perioden var det noen avgrensede kriger, som for eksempel Krimkrigen (1853–1856) og den fransk-tyske krigen (1870–1871). Men det skulle gå nærmere hundre år før alle de europeiske stormaktene ble involvert i en storkrig – første verdenskrig i 1914.

I løpet av 1800-tallet gjennomgikk Europa omfattende endringer på de fleste områder. Industrialiseringen spredte seg og endret karakter. Flere europeiske land beveget seg sakte i mer demokratisk retning, samtidig som nye nasjonalistiske idéer førte til geografiske endringer på europakartet. Spesielt fra 1870 involverte flere av stormaktene seg i et kappløp om kolonier, først og fremst i Afrika.

I årene før første verdenskrig hadde Europa blitt et kontinent preget av noen få stormakter som delte seg i to store allianser som sto mot hverandre. Maktbalansen de hadde forsøkt å få til under Wienkongressen, hadde i praksis blitt borte på slutten av århundret.

Tidsrommet 1815–1914 var altså preget av en økende global europeisk dominans og en voldsom økonomisk, teknologisk, ideologisk og politisk utvikling. Hvordan henger dette sammen? Nedenfor presenterer vi fire sentrale hovedlinjer som må ses i sammenheng for å forstå denne utviklingen.

Industrialisering

Det industrielle gjennombruddet skjedde i Storbritannia på slutten av 1700-tallet. Dette kalles den første industrielle revolusjon og var hovedsakelig en britisk utvikling basert på kull og jern. Fra midten av 1800-tallet utviklet industrien seg videre i store deler av Vest-Europa, USA og i Japan. På slutten århundret var Tyskland og USA i ferd med å overta posisjonen som verdens fremste og mest moderne industrinasjoner. Spesielt Tysklands rolle skulle få betydning for Europa på slutten av 1800-tallet.

Ideologier

En ideologi er et tankesystem som gir uttrykk for et bestemt helhetlig syn på samfunnet. Ideologiene søker å gi svar på hvordan et samfunn bør være, hvordan det skal styres, og hvordan man kan få det samfunnet man ønsker seg. En ideologi legitimerer, rettferdiggjør og forklarer politiske beslutninger i et samfunn. I løpet av 1800-tallet vokser det fram en rekke ideologier som fikk stor betydning for verdenshistorien.

• Liberalismen oppstod under opplysningstiden på 1700-tallet og spilte en viktig rolle under den franske revolusjonen og i utviklingen av moderne demokratier. Sentralt i liberalismen er frihet for enkeltindividet og et fritt marked. Spesielt innenfor økonomi fikk liberale reformer betydning utover 1800-tallet.

• Konservative krefter vant fram etter Napoleonskrigene. De konservative i Europa var hovedsakelig geistlige, adelsmenn og offiserer. Disse var for enevelde, mer makt til kirke og adel, og de mente at all endring av samfunnet burde skje gradvis.

• Sosialisme er en sekkebetegnelse på ulike idéer, basert på Karl Marx. Sosialismen ønsker å bekjempe økonomisk ulikhet, og målet er et klasseløst samfunn. De enorme økonomiske forskjellene mellom rike og fattige utover på 1800-tallet førte til at sosialismen ble en massebevegelse for arbeiderklassen mot slutten av århundret.

Nasjonalisme og nasjonsbygging

En nasjon er et avgrenset landområde der innbyggerne har felles språk, kultur og identitet. En stat er et avgrenset definert geografisk territorium, med en anerkjent regjering. En nasjonalstat skulle ideelt bestå av én nasjon–én stat. Utover 1800-tallet ble dette sett på som et naturlig ideal. Problemet i Europa var at nasjonene var spredt på tvers av landegrenser. For nasjonalistene ble målet å tegne opp europakartet på nytt, og nasjonalstaten skulle være regelen.

Nasjonalisme som bevegelse ble en av de sterkeste ideologiske kreftene utover 1800-tallet. Ideologiens kraft var sterk nok til å slå sammen eller til å oppløse eksisterende stater. I historiefaget er dette kjent som nasjonalisme som samlende eller splittende. Tysklands samling i 1871 og ulike frigjøringskrav i det østerriksk-ungarske keiserdømmet på 1800-tallet, er eksempler på at nasjonalisme kan være både samlende og splittende. Nasjonsbygging var middelet eller prosessen hvor en nasjonal identitet vokste frem. I denne prosessen ble både nasjonale institusjoner og en bevissthet om et nasjonalt fellesskap utviklet.

Imperialisme

Perioden 1870–1914 kalles imperialismens tidsalder. I løpet av noen få tiår, erobret europeiske stormakter nesten hele Afrika og store områder i Asia. Imperialisme og imperiebygging kjennetegnes ved at en stat eller hersker skaffer seg kontroll over landområder, stater, nasjoner eller folkegrupper som i utgangspunktet ikke tilhører deres område. Denne koloniseringen kan foregå politisk, økonomisk og kulturelt.

Årsakene til imperialisme er sammensatte, men henger sammen med en rekke utviklingstrekk som direkte eller indirekte førte til et ønske om å erobre territorier utenfor Europa.

• Industrialiseringen i Europa førte til etterspørsel etter billige råvarer. I tillegg hadde industristatene behov for å finne nye markeder for å få solgt industriprodukter.

• Konkurranse mellom stormaktene i Europa og økende rivalisering førte til frykt for å bli hengende etter i kolonikappløpet.

• Nasjonalismen i Europa førte til et ønske om å utbre nasjonens storhet utover egne grenser. Imperialisme og erobring av territorier ble sett på noe positivt og var forbundet med prestisje.

Knudsen O., F. & Ryste, M., E. (2018, 17.september). Nasjonalstat. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/nasjonalstat

Knudsen O. (2019, 16.august) Nasjonalisme. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/nasjonalisme

Palmer, R. R., Colton, J. Kramer, L. (2002). A history of the modern world, ninth edition. McGraw-Hill. New York.

Schrumpf E., Bull, E., Tvedt, K., A. (2021, 22.juni). Den industrielle revolusjon. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/den_industrielle_revolusjon

Østerud, Ø. (2007). Hva er nasjonalisme? Universitetsforlaget. Oslo.