Styrker og svakheter ved kvantitativ metode

Opp gjennom historien var det først og fremst eliten som kunne skrive, og dermed hadde mulighet til å nedtegne egne tanker eller erfaringer for ettertiden. Resten av befolkningen kunne ofte ikke skrive, og om de kunne ble det de skrev kanskje ikke ansett som like verdifullt å ta vare på. Nettopp derfor vet vi langt mer om hva konger tenkte og mente, enn om fattigfolk og deres opplevelser.

Innsikt

Kvantitative metoder kan hjelpe oss til å få bedre innsikt i de som ikke selv har etterlatt seg skriftlige spor. Med statistikk kan vi behandle kildemateriale som er vanskelig å analysere kvalitativt. Typiske eksempler på slikt kildemateriale er oversikter som staten eller større institusjoner samlet for å få oversikt over det de administrerte. Disse er i praksis bare lange lister med navn og/eller tall, men med statistiske analyser kan de fortelle historikeren mye om samfunnet.

Skattelister og folketellinger

Skattelister ble lagd for å ha oversikt over hvem som skulle betale skatt, men viser historikere hvem som hadde formuer og hvor rike disse var. Folketellinger ble lagd for å få oversikt over befolkningen, dels med sikte på skattlegging, men også for å planlegge militær utskriving. Historikere har brukt dem til å forstå grunnleggende strukturer i historiske samfunn, slik som hva den vanlige familiestørrelsen var, eller utbredelsen av ulike yrker.

En stor fordel med kvantitative metoder er at det ofte er lett å formidle resultatene. En graf eller et diagram kan enklere vise et poeng enn om man skal forklare med ord. Premissene som statistikken er basert på, er også allment akseptert som logiske. Sammen gjør disse det enklere å kommunisere på tvers av språk eller andre forskjeller.

Representativt utvalg

Med kvantitative metoder kan man også hente ut representative utvalg av en befolkning. Dette er enormt arbeidsbesparende fordi man slipper å gå gjennom hvert enkelt datapunkt. I stedet klarer det seg med et mindre utvalg som likevel kan representere en større helhet. Har man datamateriale som strekker seg over tid, kan tidsserier vise utvikling og endring. Den teknologiske utviklingen de siste årene har også gjort det lettere å analysere store datamengder og å behandle og formidle materialet på nye måter. Man sitter ikke lenger med blyant og kalkulator, det holder kanskje å klikke på en knapp i et dataprogram.

Kan vi stole på kilden?

Før vi går i gang med en historisk analyse, må vi vurdere om vi kan stole på kildematerialet vi skal bruke. Vi må for eksempel vurdere om kilden snakker sant, eller kanskje rett ut lyver, eller om ting har blitt utelatt enten med vilje eller ikke.

Arbeider vi for eksempel med historiske skattelister, må vi anta at i hvert fall noen personer har holdt skjult formuer for å slippe beskatning. Siden det var beskatning på varehandel og skipsanløp, må vi nok også anta at dette er tilfelle for materialer vi finner i tollarkivene. Disse antakelsene kan vi finne støtte for i kvalitative undersøkelser av rettsprotokoller som forteller om flere tilfeller av skattesvik og smugling.

Det kan også oppstå situasjoner der vi rett og slett ikke forstår hva noe i kilden betyr. Det kan være ord eller samfunnsforhold som har blitt så endret over tid, at vi ikke lenger kjenner dem. Ved slike tilfeller er det viktig å gjøre klart det vi er usikre på, ikke bare det vi er sikre på. Skal vi bruke datamateriale som andre har behandlet, er det også et poeng å vurdere om disse kan ha skrevet av feil, eventuelt tatt valg som har gjort at kilden har mistet noe av sin nøyaktighet.

Er kilden representativ?

Vi må også vurdere om kilden vi bruker, er representativ. Særlig for historiske kilder er det et problem at ting ofte har gått tapt. Brann i arkivene, embetsmenn som har mistet protokoller over bord under en storm mens de var på reise i distriktene sine, eller overivrig rydding som har ført til at ting har blitt kastet. Ofte har rett og slett dårlige lagringsforhold resultert i at materialet har blitt ødelagt av mugg, eventuelt, i varmere deler av verden, blitt spist av termitter. Et problem mange arkivarer frykter når vi bevarer nåtidig materiale for fremtidige historikere, er at dataprogrammene vi bruker i dag ikke vil kunne leses. Folk og institusjoner kan også rett og slett ha mistet eller slettet arkiv og bevaringsverdig materiale i det de har byttet datamaskiner eller program. Hull i arkivserier kalles lakuner.

Statistiske kilder er også begrenset av at de forteller begrenset om noen grupper. Et eksempel er folketeller der det lenge ikke var vanlig å notere ned gifte kvinners yrker. Menns yrker ble derimot stort sett notert. En slik skeivregistrering skjuler kvinnenes økonomiske bidrag til familien. Ved slike tilfeller må vi vurdere og diskutere hver enkelt kilde, avgjøre om vi kan bruke den i analyse vi skal gjøre, og tydeliggjøre eventuelle forhold.