Venøse og arterielle leggsår
Nedsatt blodsirkulasjon kan skyldes aldersforandringer eller sykdommer som gir sirkulasjonssvikt i beina. Eldre mennesker har lettere for å få sår, fordi huden blir tynnere og skjørere som en naturlig del av aldringsprosessen. De små blodårene som bringer næring til huden, blir trangere og klarer ikke å transportere like mye næringsstoffer til hudcellene.
Når det først har oppstått et sår, er huden avhengig av blodtilførsel for å få tilstrekkelig næring til groprosessen, og for å få tilført de stoffene som er nødvendig for å reparere skadene.
Vi skiller mellom venøse og arterielle leggsår, men det finnes også blandingssår. Det er leggsår som skyldes en kombinasjon av venøs og arteriell svikt i blodåresystemet i beina.
10–15 prosent av leggsårene er arterielle. Pasienter med hjertesykdom, diabetes eller aterosklerose (åreforkalkninger) er i risikogruppa for å utvikle arterielle leggsår. Røykere er spesielt utsatt.
Sårene skyldes svikt i arteriene som skal føre blodet ut til kroppens celler og vev. Aterosklerose gjør arteriene stive, trange eller tette. Da vil ikke vevet i det aktuelle området få nok oksygen og annen næring, slik at vevet dør, og det oppstår sår.
Omtrent 70 prosent av alle leggsår er venøse. Årsaken til disse leggsårene er svakhet eller svikt i venene som fører blodet tilbake til hjertet etter at det har gitt fra seg oksygen og næring til kroppens celler og vev. I tillegg er det svakheter eller svikt i veneklaffene som skal hindre blodet i å bli stående i åresystemet. Blodet blir da presset mot åreveggen og øker blodtrykket i venene i leggen. Dette økte trykket fører til at væske lekker ut av venene under huden, slik at det dannes ødemer (væskeansamlinger), og leggen hovner da opp. Dette hindrer tilgangen på oksygen og næring og gjør at avfallsstoffer ikke blir fjernet, slik at celler og vev dør.
Pasienter med åreknuter (varicer), overvektige eller personer som tidligere har hatt dyp venetrombose (DVT), er i risikogruppa for å utvikle venøse leggsår.
Venøse leggsår | Arterielle leggsår | |
|---|---|---|
Årsak |
|
|
Befinner seg |
|
|
Smerter |
|
|
Leggens utseende |
|
|
Temperatur |
|
|
Sårets utseende |
|
|
Huden på leggen |
|
|
Behandling |
|
|
- pasientens allmenntilstand (for eksempel temperatur, puls, hudfarge, ernæringsstatus, smerter og psykiske tilstand)
- huden omkring såret
- lokalisering av såret
- størrelsen på såret (helst i kvadratcentimeter, men også størst lengde, bredde og dybde)
- sårbunnen (nekrose, infeksjon, granulasjonsvev, lommer, blottlagte strukturer)
- sårkanter (epitelisering, inflammasjon, infeksjon, misfarging, fuktighet)
- sekresjon
- lukt
- ødem
- hvilken fase i helingsprosessen såret er i
Utfordringer til deg
- Hvorfor har eldre mennesker lettere enn andre for å få sår?
- Hva er de viktigste forskjellene mellom et venøst og et arterielt leggsår?
Hva skal til for at et sår betegnes som kronisk?
Hvilke observasjoner bør du gjøre når en pasient har sår?