Legemiddelformer og administrasjonsmåter

Legemiddelformer

Legemiddelform er den formen et legemiddel har. Nedenfor blir du kjent med de vanligste legemiddelformene.

Tabletter

Tabletter er faste legemiddelformer som inneholder ett eller flere virkestoffer sammen med hjelpestoffer. De tas gjennom munnen (peroralt). Tabletter kan ha rund eller avlang form.

Noen tabletter har et overtrekk (en drasjering), for eksempel av sukker eller cellulose, som gjør at de blir enklere å svelge og ikke smaker vondt. Drasjeringen kan også brukes til å kontrollere eller forsinke frisettingen av virkestoffet.

Noen tabletter har delestrek slik at de er enkle å dele og dosere. Andre tabletter har ikke delestrek, og de skal som hovedregel ikke deles.

Det finnes ulike typer tabletter:

Enterotabletter

Enterotabletter løser seg opp i tarmen. Fordelen med det er at virkestoffet ikke irriterer magesekken, og at det blir beskyttet mot magesyre.

Brusetabletter

Brusetabletter skal løses opp i vann eller væske før inntak. Dette er et godt alternativ for personer som har vansker med å svelge tabletter. Siden virkestoffet allerede er oppløst, tas det lettere opp i kroppen og gir raskere virkning.

Smeltetabletter

Smeltetabletter plasseres på tunga og løser seg raskt opp i munnen. Det er praktisk dersom vann ikke er tilgjengelig og et godt alternativ for personer som har vansker med å svelge tabletter. De kan også løses opp i vann før inntak.

Tyggetabletter

Tyggetabletter tygges før de svelges slik at virkestoffet frigjøres raskere enn ved vanlige tabletter.

Sugetabletter

Sugetabletter løses sakte opp i munnen og virker lokalt i munnen og svelget.

Depottabletter

Depottabletter frigjør virkestoffet sakte over tid. Det betyr at medisinen virker jevnt og holder et stabilt nivå i blodet. På denne måten slipper man å ta legemiddelet så ofte, og effekten varer lenger.

Resoribletter

Resoribletter brukes sublingvalt. Det betyr at de legges under tunga og løser seg opp der. De virker raskt fordi virkestoffet tas opp direkte gjennom slimhinnene og går rett ut i blodet.

Kapsler

En kapsel er en legemiddelform hvor virkestoff og hjelpestoff i en bestemt dose er innkapslet i et skall som vanligvis er laget av gelatin. Inni kapselen kan innholdet være i form av pulver og granulat, eller det kan være flytende. Legemidler i kapselform virker ofte raskere enn tabletter.

Dråper

Dråper er en flytende legemiddelform som doseres i små mengder, ofte med pipette eller dråpeteller. De brukes ofte lokalt, for eksempel som øyedråper, øredråper eller nesedråper. De kan også tas via munnen, hvor virkestoffet tas opp i blodet og gir systemisk effekt. Dråper virker ofte raskt, og doseringen kan justeres nøyaktig ved at man varierer antallet dråper.

Miksturer

Miksturer er flytende legemidler som tas gjennom munnen. De brukes ofte til barn og andre som har problemer med å svelge tabletter fordi miksturer er lettere å innta. De gir gir en større fleksibilitet i doseringen fordi man kan måle opp ønsket dose. Ulemper med miksturer er at de har kortere holdbarhet enn tabletter, og noen miksturer må oppbevares i kjøleskap.

Legemidler i partikkelform

Pulver

Pulver er en fast legemiddelform som består av finfordelte partikler. Pulver gir fleksibel dosering og kan være et alternativ for pasienter som har vansker med å svelge tabletter. Pulveret kan løses opp i vann før inntak, det kan inhaleres eller gis som injeksjon etter at det er løst opp i saltvann. I noen tilfeller kan man også strø pulver og granulat på mat før inntak.

Granulat

Granulat består av grovere korn laget av sammenpresset pulver, noe som gjør det lettere å håndtere og dosere enn pulver.

Rektale og vaginale legemiddelformer

Klyster

Klyster er en flytende legemiddelform som gis i endetarmen for å rense tykktarmen for avføring, for eksempel ved forstoppelse eller i forbindelse med diagnostiske undersøkelser.

Stikkpiller

Stikkpiller har en avlang, avrundet form og finnes som suppositorier (til endetarmen) og vagitorier (til skjeden). De er et godt alternativ når pasienten ikke kan svelge tabletter eller ved kvalme og oppkast. Stikkpiller gir dessuten raskt opptak av legemidler gjennom slimhinnen i endetarmen eller skjeden og videre over i blodbanen.

Legemiddelformer som påføres huden

Medisinske plaster, salver, kremer, linimenter og gel er legemidler som påføres huden eller slimhinnene, og de varierer i konsistens.

Medisinsk plaster

Medisinsk plaster inneholder virkestoffer som tas opp gjennom huden. De fleste kalles depotplastre fordi virkestoff frigjøres langsomt og virker over tid. Et vanlig eksempel er nikotinplaster til hjelp ved røykeslutt.

Salver

Salver har høyt fettinnhold og er spesielt gunstige ved sår, tørr hud eller ved behov for langvarig beskyttelse av hud eller slimhinner.

Kremer

Kremer har tynnere konsistens enn salver fordi de inneholder mer vann, og de passer godt til fuktighetsgivende behandling av huden.

Linimenter

Linimenter har tynnere konsistens enn salver og kremer. De smøres eller gnis inn i huden. De blir ofte brukt ved eksem. De blir også brukt ved infeksjoner i huden, for eksempel ved akne, vorter og soppinfeksjoner.

Gel

Gel er et tykt, klart og halvgjennomsiktig legemiddel som tørker raskt og brukes for å få lokal effekt, for eksempel ved betennelse eller kløe i hud og slimhinner.

Spray

Spray er en legemiddelform der virkestoffet fordeles som en fin tåke av små dråper (aerosol). Spray brukes på slimhinner i nesen og munnen. Denne formen gjør det enkelt å dosere og gir ofte rask effekt fordi virkestoffet tas opp direkte gjennom slimhinnene til blodet.

Legemidler i sprayform kan for eksempel være nesespray ved allergi eller nesetetthet. Munnspray brukes mot smerter i halsen eller som lokalbedøvelse, for eksempel før undersøkelser i nesen og svelget. Inhalator er en type spray som inhaleres gjennom munnen og brukes til å føre legemiddelet ned i luftveiene og lungene, for eksempel ved astma.

Parenterale legemiddelformer

Begrepet parenteralt stammer fra de greske ordene par, som betyr forbi, og enteron, som betyr tarm. Dette betyr bokstavelig talt "forbi tarmen", altså at legemiddelet gis utenom den vanlige mage-tarm-veien. Legemidlene gis som infusjon i blodet, eller som injeksjon i en muskel eller under huden.

Parenterale legemiddelformer egner seg når man ønsker rask effekt av legemiddelet. Ved alvorlige bakterielle infeksjoner gis antibiotika som infusjoner i stedet for tabletter, og ved sterke smerter gis injeksjoner med smertestillende legemidler.

Valg av legemiddelform

Hvilken legemiddelform som velges, avgjør hvordan medisinen blir tatt opp i kroppen og hvor raskt den virker. Det avgjør også om legemiddelet har lokal virkning på et bestemt sted, eller systemisk virkning i hele kroppen. Eksempler på lokal virkning er dråper, kremer, salver og vagitorier, mens legemidler med systemisk virkning ofte gis som tabletter, injeksjoner eller infusjoner.

Valg av legemiddelform må tilpasses blant annet pasientens alder, sykdom og behov. Eksempler på tilpasninger:

• Barn og eldre kan ha vansker med å svelge tabletter. Miksturer eller stikkpiller kan da være bedre alternativer.

• Pasienter med mage-tarm-problemer som kvalme eller oppkast kan ha behov for stikkpiller framfor tabletter.

• Pasienter med luftveissykdommer får ofte legemidler til inhalasjon, mens personer med hudsykdommer trenger salver eller kremer.

• Ved akutte tilstander, for eksempel ved sterke smerter, velges legemiddelformer med rask effekt, slik som injeksjoner eller infusjoner.

Egenskapene til virkestoffet påvirker også legemiddelformen. For eksempel kan du ikke ta insulin i tablettform fordi magesyren ødelegger insulinet.

Administrasjonsmåter

Administrasjonsmåte beskriver hvordan et legemiddel administreres, altså hvilken vei det tas eller gis for å få ønsket effekt. Det finnes ulike administrasjonsmåter:

Peroralt

Legemiddelet blir tatt gjennom munnen og svelges, for eksempel i form av tabletter, kapsler og mikstur.

Rektalt

At legemiddelet tas rektalt, betyr at det gis i endetarmen, for eksempel som stikkpille eller klyster.

Vaginalt

At legemiddelet tas vaginalt, betyr at det settes inn i eller blir påført skjeden. Eksempler på det er vagitorier og vaginalkrem.

Parenteralt

Parenteralt betyr at legemiddelet gis utenom mage- og tarmkanalen, vanligvis som injeksjon eller infusjon.

Injeksjon

Injeksjon administreres direkte inn i kroppen ved hjelp av sprøyte og kanyle. Dette kan være intravenøst (i en blodåre), intramuskulært (i en muskel) eller subkutant (under huden).

Infusjon

Infusjon betyr at legemiddelet blir tilført kroppen gradvis over tid gjennom en vene (intravenøst).

Transdermalt

Transdermalt betyr at legemiddelet tas opp gjennom huden, for eksempel ved bruk av smerteplaster og salver.

Sublingvalt

Sublingvalt betyr at legemiddelet legges under tungen. Der løser det seg opp og tas opp direkte i blodbanen gjennom slimhinnen.

Inhalasjon

Inhalasjon betyr at legemiddelet blir pustet inn gjennom munnen. Ved hjelp av ulike typer inhalatorer sprer det seg ned i luftveiene og lungene.