Lovverk og psykisk utviklingshemming

Helsetjenestene i kommunen reguleres av Helse- og omsorgstjenesteloven.

Loven inneholder regler om kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, og den skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette omfatter en rekke tjenester, som for eksempel helsetjeneste i skole, legevakt, fastlegeordning, helsetjenester i hjemmet, plass i sykehjem og avlastningstiltak.

Kommunen har videre ansvar for å gi tilbud om bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Mange utviklingshemmede bor i slike boliger hvor det er heldøgns tjenester.

Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming er regulert i Helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9.

Hensikten med loven er å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for skade, og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Om personer med utviklingshemming har en atferd eller oppførsel som kan skade andre eller dem selv, gir denne loven en mulighet til at det brukes tvang og makt overfor dem, og definerer samtidig begrensninger for tiltakene.

Hensikten med loven

Det presiseres i loven at tvang og makt kun kan brukes for å hindre og begrense vesentlig skade, altså at skaden må være av en viss størrelse og alvorlighetsgrad.

En annen hensikt med loven er at den skal forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Det innebærer at man må arbeide for å tilrettelegge tjenester til personer med utviklingshemming på en slik måte at behovet for tvang blir minst mulig.

Loven stiller videre krav om at andre løsninger skal være prøvd før man bruker tvang og makt. Det innebærer at man skal unngå bruk av tvang og makt hvis det er mulig, og man skal hele tiden ha fokus på å forsøke å unngå det.

Loven sier at det kan brukes makt og tvang i følgende tilfeller:

a) Skadeavvergende tiltak i nødstilfelle.

b) Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner

c) Tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.

Bokstav a) og b) handler om situasjoner hvor personer med utviklingshemming står i fare for å utøve skade på seg selv, andre personer eller gjenstander.

Bokstav c) kan benyttes i tilfeller hvor personer med psykisk utviklingshemming motsetter seg tiltak som skal dekke grunnleggende behov, og at disse tiltakene skal hindre eller begrense vesentlig skade på personen selv.

Hva menes med tvang og makt?

Med tvang og makt menes tiltak som tjenestemottaker motsetter seg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett må regnes som bruk av makt og tvang.

Personer med utviklingshemming har i utgangspunktet de samme rettigheter som alle andre når det gjelder å bestemme over seg selv, og ting man har rundt seg. Om tjenesteytere, altså kommunalt ansatte som skal bistå og hjelpe personer med utviklingshemming, anser det som nødvendig å begrense denne friheten for å hindre skade på andre personer eller gjenstander, regnes det som bruk av tvang og makt.

Det betyr at tjenesteytere på ulike måter kan stoppe eller begrense personens mulighet til å ødelegge noe eller skade andre. Eksempler på dette kan være låsing av dører, eller at man låser inn gjenstander som tilhører personen for å hindre at de blir ødelagt.

Pasientenes og brukernes rettigheter til tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. Lovens formål er å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet, og bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og sosialtjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasient eller brukers liv, integritet og menneskeverd.

Helsepersonelloven omhandler plikter og rettigheter for helsepersonell. Loven sier noe om hvordan personer ansatt i helse- og omsorgstjenestene skal oppføre seg og utøve sitt yrke.

Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Barnehager reguleres gjennom lov om barnehager. Den sier at barnehagen skal gi barn som ikke har begynt på skole, gode utviklings- og aktivitetsmuligheter.

Videre sier loven at barn med nedsatt funksjonsevne, som for eksempel fysisk funksjonshemming, utviklingshemming eller atferdsvansker, skal ha fortrinnsrett til barnehage.

Opplæringsloven regulerer grunnskoleopplæring, altså barne- og ungdomsskole og videregående skole.

Barn med ulike typer funksjonshemming, også utviklingshemming, har rett til utdanning på lik linje med andre barn.

Loven sier også noe om spesialundervisning, og at det skal tilbys spesialundervisning til elever som ikke får nok utbytte av vanlig undervisning. Spesialundervisning er tilpasset opplæring for å hjelpe elever med spesielle behov.