Pugg!

Husker du hvordan du lærte å sykle? Gang på gang satte du deg opp på sykkelen, gikk i bakken og reiste deg igjen. Plutselig fikk du det til! I starten var du ikke helt trygg, men etter hvert syklet du uten å tenke over at du måtte styre og tråkke samtidig. Du hadde automatisert ferdighetene du trengte for å sykle. Det igjen gjorde at du kunne klare å gjøre andre ting i tillegg, som å plystre en melodi eller snakke med kompisen din mens du tråkket og styrte. Den samme prosessen skal du igjennom hvis du skal lære deg å kjøre bil – du skal øve så mye at det nærmest går av seg selv.

Pugging ligner på mange måter det å lære seg en ferdighet som å sykle – du øver og gjentar noe til du husker det så godt at svaret kommer automatisk når noen spør deg. Det er ganske vanlig at vi lærer å pugge gloser, matematiske formler og skriveregler på skolen. Det betyr at du ikke trenger å tenke så mye over f.eks. kommareglene når du skriver, men kan fokusere på andre sider av skrivingen. Da er det lettere å skrive godt.

Mange lærer seg også historiske årstall utenat. Noen årstall forventes det at alle i Norge kjenner til, som 1814 og Grunnloven. Fordelen med å kunne historiske årstall er at du slipper å bruke tid på å leite opp hva som skjedde når. Årstallene blir igjen "huskeknagger" du kan knytte kunnskap til. Prøv bare å se hvor mye du kan henge på av kunnskap på årstallet 1814!

Å øve og pugge er tidkrevende, og kanskje synes du det er ganske slitsomt? Du slipper nok ikke unna arbeidet, men du kan lære deg noen metoder som hjelper deg til å huske. Test ut og finn de metodene som du synes fungerer best for deg.

Følg en mental sti

Se for deg at du går en tur du kjenner godt, som veien til skolen eller en sti i skogen. Langs veien plasserer du det du skal huske: ett ord ved den første lyktestolpen, et annet ved busstoppet, det tredje ved den store bjørka osv. Prøv å se for deg at ordet fysisk henger eller ligger på det stedet. Når du skal hente fram ordene du skal huske, går du langs den samme stien igjen.

Denne metoden krever nok at du har flere slike stier du kan se for deg – en sti for hvert tema du skal lære. En variant av metoden er at du beveger deg i et hus, og at du putter det du skal huske inni de forskjellige rommene. Poenget er at du plasserer det du skal lære i et fysisk rom. Her har du mange muligheter!

Knytt det du skal lære til noe du kjenner til fra før

Du husker lettere om du kan assosiere noe med det du skal lære. Skal du lære deg årstall utenat, kan du knytte det til tall som gir mening for deg, som fødseldatoer, gatenummer eller telefonnummer du allerede kan.

Skal du lære deg navn, er det lurt å knytte navnet til ytre kjennetegn, som hår, fjes eller klesstil, eller annet som gir deg assosiasjoner. Kanskje minner personene eller navnet deg om noen du kjenner.

Bruk sang, regler og lyd

Noen synes det er enklere å huske hvis de kan bruke regler, sanger eller ord som er satt sammen av bokstaver som betyr noe. Kanskje vet du hva det konstruerte ordet roggbif skal hjelpe deg å huske?

Musiker og låtskriver Øystein Sunde har hjulpet mange å huske den tyske preposisjonsregla «an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, zwischen», fordi han synger regla i hvert refreng av sangen "Tyskleksa".

Du kan altså lage deg ord av forbokstaver i ord eller synge det du skal huske. Uansett hvilken metode du bruker, vil det hjelpe at du snakker høyt med deg selv mens du bruker metodene.

Andre visuelle strategier

• Heng opp lapper med det du skal huske på speilet eller et sted du ofte går forbi.
• Lag tankekart og andre oversikter der du bruker symboler, tegninger og farger.