Kjøp og salg på kreditt

Bedrifter trenger en brukskonto i banken som de kan betale regninger fra og sette inn inntekter på. For bedrifter som har god likviditet, kan det være en vanlig innskuddskonto.

Å ha god likviditet vil si at man alltid har penger på konto til å betale regningene sine til rett tid. For mange bedrifter kan det være en utfordring, siden utgiftene ofte kommer før inntektene.

Mange bedrifter benytter seg av kassekreditt, som er et kortsiktig rammelån hos banken. Bedriften inngår en årsavtale med banken om en kredittramme som kan disponeres. Bedriften må betale et gebyr i form av en lav prosentandel av den innvilgede kredittrammen. I tillegg må de betale renter på det beløpet fra kredittrammen som de faktisk bruker.

I regnskapet er det en egen konto for kassekreditt, 2380 – Kassekreditt. I tillegg medfører bruk av kassekreditt gebyrer og renter som skal føres på 7770 – Bank- og kortgebyr og 8151 – Rentekostnad banklån.

Når bedrifter selger et produkt på kreditt, får kundene deres en faktura med en betalingsfrist på eksempelvis 14 dager. En faktura er en regning med informasjon om pris og betalingsfrist og dessuten hva som er solgt, hvem det er solgt til, og hvor stort antall som er solgt. For produkter som selges med merverdiavgift, må også denne være spesifisert. Fakturaen skal alltid legges ved regnskapet som bilag.

Når vi selger noe på kreditt, blir salget postert i regnskapet med kredit salgsinntekt og debet kundefordring. En kundefordring er altså et kortsiktig lån vi yter til kundene våre.

Når kunden betaler fakturaen, blir innbetalingen ført i regnskapet som kredit kundefordring og debet bank (for eksempel kassekredittkonto).

Kundene registreres i en kundeliste, hvor hver kunde får et eget nummer. I kontoplanen starter kontonumrene for kundefordringene med 15 (kontogruppe 15). Det gir oss god oversikt når alle kundene har sitt eget kundenummer i regnskapet. Vi kan enkelt se hvilke kunder som har betalt, og hvem som fremdeles skylder penger.

Når en bedrift kjøper produkter på kreditt, mottar de en faktura med for eksempel 14 dagers betalingsfrist. Inntil fakturaen er betalt, har bedriften et lån til leverandøren, en leverandørgjeld.

Faktura fra leverandør blir postert i regnskapet med kredit leverandørgjeld og debet varekjøp (eller en annen kostnadskonto). Leverandørene registreres i en leverandørliste, hvor hver leverandør får sitt eget nummer. Dette gir oss god oversikt over hvem vi skylder penger, og hvem vi har betalt. I kontoplanen starter kontonumrene for leverandørgjeld med 24 (kontogruppe 24).

Bedrifter som har mange kunder og leverandører, vil få mange kontoer i regnskapet. For å slippe å ha alle disse kontoene med i balansen når regnskapet skal avsluttes, setter bedriftene opp saldolister for kundefordringer og leverandørgjeld.

Saldolisten for kundefordringer viser alle kundefordringene, og summen av kundefordringene overføres til balansen. På samme måte viser saldolisten for leverandørgjeld en oversikt over alle leverandørene vi har gjeld hos, samt summen av leverandørgjelden.

Sum kundefordringer og sum leverandørgjeld vises i balansen med kontonummer 150 Kundefordringer og 240 Leverandørgjeld.