Universell utforming av fysiske omgivelser og digitale løsninger
Universell utforming (UU) vil si å forme produkter, tjenester og omgivelser slik at alle kan bruke dem. Flest mulig skal kunne gjøre det som trengs å gjøres. Det er et viktig poeng at verdigrunnlaget for universell utforming er likestilling og ikke-diskriminering.
For eksempel vil ei rampe ved siden av ei trapp bidra til at rullestolbrukere kommer seg greit fram. Det samme vil hjelpe personer med barnevogn. Gjennom teksting av film får hørselshemmede med seg innholdet, men det hjelper også andre dersom det er mye støy i omgivelsene.
Hvis vi tenker på at alle skal ha like muligheter til samfunnsdeltakelse med en gang, slipper vi å kompensere for dårlige løsninger senere. Små og enkle tiltak hjelper alle. Tankesettet i universell utforming sikrer at løsninger kommer alle til gode med en gang. Slik motvirker universell utforming diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Inntil videre er universell utforming (UU) best dekket opp innen IKT, arkitektur, transport og samfunnsplanlegging.
Krav til universell utforming ligger forankret i lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Den første paragrafen i "Kapittel 3 Universell utforming og individuell tilrettelegging" handler om UU generelt og den andre om UU i informasjons- og kommunikasjonstjenester.
§ 17. Universell utforming
Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.
(Likestillings- og diskrimineringsloven, 2017, § 17)
§ 18. Universell utforming av IKT
Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot eller stilt til rådighet for bruker, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. (Likestillings- og diskrimineringsloven, 2017, § 18)
Offentlige bygg skal utformes slik at de er tilgjengelige for alle. Prinsippet er at det ikke skal lages spesialløsninger for enkeltgrupper.
Alle dører og innganger skal være tilgjengelige med rullestol.
Det finnes heiser som gjør alle rom tilgjengelige for bevegelseshemmede.
Det skal være god skilting for enkel framkommelighet.
Merking gjør det mulig og trygt for synshemmede å ta seg fram.
I utforming av digitale løsninger og nettsider forholder vi oss til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. På Uutilsynets nettsider finner du veiledninger, sjekklister og løsningsforslag for hvordan du sikrer universell utforming, for eksempel om
koding av bilder, bildetekst, alt-tekst
koding av tabeller
utforming av lenker
kontrast og fargebruk
bruk av lyd og video
språkbruk
strukturering av innhold
Arbeid med universell utforming er en tilnærming i medieproduksjon du tar med deg kontinuerlig.
Involver ulike brukergrupper tidlig i prosesser og skaff deg god innsikt, så sikrer du at innhold og navigasjon fungerer for alle. Universell utforming og brukerinvolvering sikrer kvalitet for sluttbrukeren, uansett hvem sluttbrukeren er.
Direktoratet for byggkvalitet. (2020, 14. januar). Hva er universell utforming? https://dibk.no/verktoy-og-veivisere/universell-utforming/lar-mer-om-universell-utforming/Hva-er-universell-utforming/
Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51
Lid, I. M. (2021, 27. desember). Universell utforming. I Store norske leksikon. Hentet 13. august 2022 fra https://snl.no/universell_utforming
Tilsynet for universell utforming av ikt. (u.å.). Løsningsforslag for nettsider. Hentet 13. august 2022 fra https://www.uutilsynet.no/nettsteder/losningsforslag-nettsider/36