Slamsystemet

Rensesystemet skal fjerne borekaks som følger med opp fra hullet sammen med slammet, slik at renset slam kan føres tilbake til brønnen. Om slammet ikke har de riktige egenskapene i forhold til brønnen, kan det resultere i store skader på brønnen og boreutstyret. Etter renseprosessen blir slammet nøye kontrollert for å være sikker på at rensesystemet har gjort en tilfredsstillende jobb.

Rensesystemene bygges sammen av ulike komponenter etter det behovet man har. Det er ikke ønskelig å trekke for mye partikler ut av slammet fordi det betyr at slammet må tilsettes mer vektmateriale før det går tilbake til brønnen. Det er forskjell på hvordan rensesystemet ser ut og hvilket ekstrautstyr som brukes fra rigg til rigg.

Det er svært strenge grenser for utslipp av boreslam på norsk sokkel. Det er viktig å ha fokus og være konsentrert når man holder på med sirkulasjon og behandling av slam. Det er imidlertid en forskjell om man borer med vannbasert eller oljebasert boreslam. Brukes vannbasert slam, er det tillatt å slippe borekakset tilbake i havet så lenge det ikke er hydrokarbonforurensning på kakset. Dette er ikke tillatt for borekaks som er forurenset av oljebasert slam. I tilfeller hvor det bores med oljebasert slam må man samle opp alt kakset og sende det til land for videre behandling.

En annen løsning som benyttes, er kaks-injeksjon. Kaks-injeksjon gjøres for å kvitte seg med oljeforurenset borekaks, samtidig som det bygger opp igjen styrken til et reservoar når det tømmes for olje eller gass. Da unngår man kollaps i formasjonen og det er lønnsomt og funksjonelt.

Kakset renses og behandles i flere steg før det injiseres tilbake til en injeksjonsbrønn. Det kreves en del ekstra utstyr om bord for å kunne gjøre denne operasjonen. Det har imidlertid vist seg at brønnene som brukes til kaks-injeksjon ikke alltid holder helt tett, hele 10 prosent av brønnene har fått påvist lekkasje til det ytre miljø.

Under boring av en brønn trenger man store mengder med boreslam. Det skal være nok slam til hele brønnen, alt overflateutstyret og noe i tankene. Det er også ønskelig å skifte ut deler eller hele mengden med slam underveis i borefasene når formasjonsegenskapene endrer seg.
I tillegg kommer volumet som riseren inneholder når brønnen er tilkoblet overflaten med BOP og riser. Dette krever at det finnes tilstrekkelig med lagringsplass for slam ombord på installasjonen.

På de fleste installasjoner finnes det et todelt væskelagringssystem; lager for baseslam og lager for ferdigblandet slam. Baseslam inneholder de grunnleggende kjemikaliene som er nødvendig uansett hvordan det ferdigblandete slammet skal være.

Det består av væsken (vann- eller oljebasert slam), vektmateriale (barytt) og bentonitt som øker viskositeten i væsken. Baseslammet brukes til å mikse det ferdigblandete slammet.

Baseslam fraktes med båter til feltet og blir pumpet over til installasjonen. Om bord i plattformen blir det lagret på store tanker som er plassert i skaftene eller i et egnet område (slam-modul) dersom plattformen ikke har skaft. Lagertankenes størrelse varierer, og de kan være så store at de har en samlet kapasitet på over 2500 m³ baseslam.

På flytende rigger er det normalt med 600 til 1800 m³ lagerkapasitet for slam. Flytende rigger har ofte to ulike lagersystemer, hovedlager for slam på dekk i nærheten av pumperommet, og reservelager i beina (skaftene) eller pontongene. I tillegg lagres tørrstoffene barytt og bentonitt i egne bulkstasjoner om bord.

Dersom boreslam blir stående i tankene for lenge uten bevegelse, vil barytten i slammet falle til bunns i tanken. Derfor er alle tankene om bord utstyrt med en eller flere agitatorer, avhengig av tankens størrelse.

Baseslam

Når man har behov for å lage ferdigblandet slam, pumpes baseslam gjennom rørlinjer fra tankene i skaftet og opp i mindre tanker som heter aktiv tank (active mud tank). Disse mindre tankene blir ofte omtalt som pit.

I slammet tilsettes vektmateriale, viskositetsøkende materiale, eller andre tilsetningsstoffer som er nødvendig etter behovet i brønnen. Dette skjer ved hjelp av en transferpump som pumper slammet fra den tanken man ønsker å blande i, gjennom rørlinjer, og tilbake til samme tank. Denne tanken ser man da på som en aktiv blandetank (mixing tank). På denne turen har slammet vært innom mikserommet og blitt tilsatt ønskede kjemikalier for å oppnå de egenskaper som er nødvendig for slammet.

Tørrstoff

Vektmateriale, viskositetsøkende materiale og tilsetningsstoffer kan tas ombord i pulverform. Det lagres i bulksystemet, sekker og big-bags . Når det skal blandes sammen, pumpes det til miksestasjonen der alt samles i et rørsystem som går til pit.

Slammet sirkuleres rundt i blandesløyfen, får tilsatt kjemikalier og testes inntil mudingeniør er fornøyd med slammets egenskaper. Når mudingeniøren er fornøyd, er slammet ferdigblandet og klart til å pumpes gjennom sirkulasjonssystemet ved hjelp av mudpumpene. Slammet oppbevares i pitten til det er klart for slambytte i brønnen.

Samtidig som blanding av nytt slam foregår, kan aktivt slam sirkuleres gjennom brønnen og overflatesystemet til de andre aktive tankene. Når det nye slammet skal brukes, kobles aktiv pit ut og blandetanken kobles inn mot slampumpene som sirkulerer slammet til brønnen. Nå endrer blandetanken status til aktiv pit på systemet.

Tankene som er tilknyttet pumperommet er mindre enn lagertankene. Størrelsen på tankene kan variere fra 15 m³ til 80 m³. De store forskjellene kommer av hvor stort volum som er nødvendig av ulike slamblandinger. Tankene har navn som Active, Reserve, Chemical og Slug. Slugtank brukes når det skal mikses en liten mengde slam med spesielle egenskaper (kalles ofte en pille). I kjemikalietanken tilsettes kjemikalier som gir slammet spesielle egenskaper. Kjemikalietanken er et lukket system med avsug for sikker håndtering av kjemikaliene. Reservetanken inneholder ofte tungt slam (killmud ) som står klart i tilfelle man får et kick i brønnen.