Sentralt i emnet

Produksjon fra havbunns- installasjoner
Flytende installasjon
Prosess om bord
Lager og transport
Tårn med svivel
Fleksibel riser til skip

Produksjonsskip

Forkortelsen FPSO står for floating, production, storage and offloading. FPSO-er er flytende installasjoner (produksjonsskip) som ligger på olje- og gassfelt. Skipet kobles til brønnene via fleksible risere og produksjonen av olje blir ført inn i prosessanlegget om bord på skipet.

Fartøyet er designet for å prosessere hydrokarbonene (olje og gass) om bord, og oljen lagres i lagertanker. Oljen overføres til bøyelastere før den lastes over til tankbåter som henter og transporterer råoljen til raffinerier på land (onshore).

Gassen som blir produsert kan føres i gasseksportrør direkte til land. Det er tilfelle på Skarv-feltet. Skarv er utbygget med fem havbunnsrammer koblet til et produksjonsskip (FPSO).

Skarv fakta (engelsk)

Produksjonsskipet Skarv som opereres av BP, er et av de største produksjonsskipene på norsk sokkel. Skarv måler 292 x 50 m. Lagringskapasiteten om bord er 875 000 fat olje.

Havbunnsrammer

Brønnene som blir produsert inn til FPSO-fartøyet er boret og komplettert med andre riggtyper. Brønnene er sikret med ventiltre i havbunnsrammer eller i frittstående brønnhoder (Subsea-satellitter). Fra brønnene går det en fleksibel produksjonsrørledning (production riser) opp til fartøyet. Det er også fleksible rør koblet til injeksjonsbrønnene. Riserene tas imot i et tårn med svivelsystem (turret) som gjør at skipet kan rotere rundt brønnene uten å koble seg av.

Konstruksjon og installasjonsmetode

Fartøyet er mest kjent i form av et tankskip, men også bøyer som sevanbøyer og sparbøyer regnes som FPSO-er.

Et FPSO (produksjonsskip) har egne motorer og propeller for framdrift samt baugpropeller for posisjonering av fartøyet. Motorene sviver kontinuerlig for å holde fartøyet i rett posisjon med baugpropellene, som starter når skipet beveger seg på grunn av bølger, vind og tidevann.

Dette kan sammenlignes med posisjoneringssystemet som benyttes på borerigger. Det kalles dynamisk posisjonering, der man har satellittovervåking av fartøyets posisjon. Fartøyet kan også utstyres med et ankersystem i kombinasjon med dynamisk posisjonering, da er forankringen av skipet festet i svivelsystemet slik at skipet kan rotere rundt forankringen.
Det er viktig at baugen på fartøyet vendes opp mot vinden, slik at bølgene brytes best mulig, og man unngår uønskede bevegelser om bord.

Soneinndeling

Produksjonsskipene er inndelt i soner. I sikker sone er boligkvarteret som inneholder broen (den maritime styringsdelen) og kontroll av skipet, samt dekksområde som benyttes til lagring for den daglige driften om bord. Neste sone om bord er prosessanlegget med standard utstyr for å prosessere hydrokarbonene. En annen sone av skipet er lagertanker og bulk for den prosesserte oljen og lagring av drikkevann og kjemikalier.

Fordeler og ulemper med FPSO produksjonsskip

En av fordelene med denne type feltutbygging er at det muliggjør produksjon av olje og gass på dypt vann. Det er relativt enkelt å koble fri fartøyet om det skulle bli for høye bølger og mye vind. Da kan man eventuelt gå til land med fartøyet om det skulle være nødvendig.

FPSO produksjonsskip må klassifiseres og vedlikeholdes på lik linje med andre skip, og det kan dra inn til land for vedlikehold, modifikasjon og klassifisering. Produksjonsskipet NORNE som har vært i operasjon siden 1997 står foran en slik stor klassifiseringsoperasjon.

Norne produksjonsskip

Norne-feltet og skipet skulle etter de opprinnelige planene stenges ned i 2014, men nå legges det planer for produksjon til minst 2030.

En ulempe med disse skipene er at de er vær- og vindavhengige og må koples fra brønnene om forholdene blir kritiske. Da taper man produksjon av olje, men sikkerheten har alltid førsteprioritet. Det forbrukes dessuten mye drivstoff for å holde fartøyet i posisjon, og dette er en ulempe med tanke på miljø.

FPSO produksjonsskip på norsk sokkel

Nedenfor er en oversikt over FPSO produksjonsskip som er aktive på norsk sokkel.

Petrojarl Varg på Vargfeltet
Alvheim
Norne
Njord A
Balder
Jotun
Åsgard A
Skarv

Etter endt produksjon av et felt, kan FPSO-fartøyet benyttes på et nytt felt, bygges om til tankbåt eller hogges opp.

Petrojarl 1 på Glitnefeltet har avsluttet oppdraget, kontrakten er sagt opp og Petrojarl 1 har fått oppdrag i Brasil.

Norsk Petroleum

Innhold i læringssti

Regler for bruk av teksten "Hva kan du om FPSO?"