Formering hos alger, moser og karsporeplanter

Alger er planter som hovedsakelig lever i vann. De er avhengige av vann gjennom hele livsløpet, også når de skal formere seg.

Kjønnet formering

De aller fleste alger har kjønnet formering og veksler mellom en diploid og en haploid fase. Denne typen kjønnet formering finner vi hos alle landplanter, og algenes formering danner et viktig grunnlag for å forstå overgangen fra et liv i vann til et liv på land.

Generasjonsveksling hos havsalat

Generasjonsveksling hos havsalat omfatter to stadier. Planten som lager sporer, og planten som lager kjønnsceller, ser like ut. Dette kalles isomorf generasjonsveksling (iso- betyr lik, -morf betyr form). Sporeplanten produserer haploide sporer ved meiose. Disse vokser og blir til kjønnsplanter som produserer kjønnsceller ved mitose. Kjønnscellene ser like ut, men de må komme fra ulike individer for at befruktningen skal bli vellykket. Den diploide zygoten utvikler seg til en diploid sporeplante.

Ukjønnet formering

Noen alger er encellede og formerer seg ukjønnet ved vanlig celledeling. Større flercellede alger kan formere seg ukjønnet ved fragmentering av plantedeler.

Moser er små planter. De kan ta opp mye vann, men tåler også å tørke helt opp. De er viktige produsenter i økosystemer hvor mange andre typer planter ikke vokser så godt, spesielt i myrområder og i fjellet.

Kjønnet formering

På den grønne kjønnsplanten dannes flercellede kjønnsorganer. De hunnlige og hannlige kjønnsorganene utvikles enten på forskjellige steder på samme plante, eller på forskjellige planter. De hannlige kjønnscellene er avhengige av vann for å kunne bevege seg bort til en eggcelle. Befruktningen skjer i det hunnlige kjønnsorganet, og det blir dannet en diploid zygote. Den diploide zygoten vokser opp til en sporeplante.

Sporeplanten er festet til kjønnsplanten og får vann og næring fra denne gjennom livsløpet. Stilken til sporeplanten løfter sporehuset opp, slik at sporene får et bedre utgangspunkt for spredning. Haploide sporer dannes ved meiose og spres hovedsakelig med vind i tørt vær. En spore spirer og blir til en forgreinet celletråd. Fra denne vokser en ny grønn kjønnsplante. Slik fullføres livssyklusen.

Avhengighet av vann

Den kjønnede formeringen hos moser er avhengig av vann. Derfor finner vi ofte moser i fuktige miljøer. Mosene tåler imidlertid å tørke helt ut og kan kvikne til og gjenoppta livsfunksjonene ved ny tilgang på vann. Sporene kan også spire flere år etter at de er spredt.

Ukjønnet formering

Mange moser formerer seg ukjønnet, og hos enkelte dannes det sjelden sporeplanter. I arktiske, alpine og tørre strøk er det vanlig at deler av mosen kan løsne og spre seg ved fragmentering. Hos noen moser faller blad- og skuddspisser eller sidegreiner av. Disse kan vokse opp til selvstendige individer. Andre moser har små skåler på overflaten med grokorn som kan spire til nye moseplanter.

Karsporeplantene formerer og sprer seg ved hjelp av sporer. Sporeplanten er den dominerende fasen i generasjonsvekslingen, mens kjønnsplanten er en liten, kortlivet og selvstendig plante.

Generasjonsveksling

Generasjonsveksling hos alle karsporeplanter følger det samme grunnmønsteret. Vi bruker bregnen sisselrot som eksempel:

Sporeplanten hos sisselrot har sporehus på undersiden av bladene. Disse er samlet i sporehushoper. Haploide sporer produseres ved meiose og spres med vinden når sporehusene sprekker opp.

Sporene spirer til en liten, hjerteformet kjønnsplante med både hannlige og hunnlige kjønnsorganer på undersiden. Disse produserer hannlige og hunnlige kjønnsceller ved mitose. Den hannlige kjønnscellen er avhengig av vann for å bevege seg over til eggcellen. Den befruktede eggcellen, en diploid zygote, vokser og blir til en ny sporeplante ved gjentatte mitoser. Kjønnsplanten visner vekk.

Ukjønnet formering

Kråkefotplanter kan formere seg ukjønnet. Hos lusegrasslekta finner vi ofte yngleknopper i bladhjørnene. Sneller, kråkeføtter og mange bregner danner dessuten jordstengler, som kan bli til nye individer dersom de brytes av.