HMS ved sveising

I sveiseverkstedet skal vi bruke kjeledress eller jakke/bukse i bomull eller liknende. Vi kan ikke bruke nylon. Det smelter lett og gir stor fare for forbrenning. Vi må også bruke vernesko.

I tillegg skal vi bruke verneutstyr tilpassa operasjonene vi utfører. Ved lysbuesveising og dekkgassveising må vi bruke sveisemaske med riktig glass. Ved gassveising, lodding eller gasskjæring må vi ha sveisebriller.

Husk at arbeidsstykkene blir svært varme under sveising, så det er viktig å bruke hansker for å unngå forbrenning og å bli solbrent. Ha klærne godt kneppa slik at ikke huden er framme i lyset fra sveisinga. Husk at sveiselyset inneholder ultrafiolette stråler og har samme virkning som sola. For mye stråling kan gi hudkreft.

Behandling av utstyr

Utstyret er relativt kostbart, så vi må ta vare på det for at det skal fungere ordentlig. Sveiseapparatene må vi blåse reine med jevne mellomrom, og vi må sjekke kabler og koplinger. Vi må skifte hjul, slanger og trådledere på dekkgassapparat. Se etter lekkasje på slanger og skjøtestykker på gassnett/slanger. Skift ut dårlige bend og dyser.

Leking og plaging av medelever er helt forbudt i verkstedene, for det kan fort oppstå ulykker i slike situasjoner.

Utstyr og vedlikehold

For å beskytte sveisestrømkilda mot smuss og støv skal vi blåse den rein med jevne mellomrom. Når vi ikke bruker den, skal vi dekke den til. Ikke glem å fjerne beskyttelsen av strømkilda igjen før du fortsetter arbeidet!

Sveisekabelen og returkabelen skal være godkjent av myndighetene. Kontroller i forskriftene hvilken dimensjon kablene skal ha. Dimensjonen blir valgt på grunnlag av sveisestrømmen vi skal bruke.

En sveisekabel er bygd opp av ei rekke kobbertråder eller aluminiumtråder, som er omslutta av et isolerende materiale.

Bruker vi lange sveise- og returkabler, blir den elektriske motstanden betydelig. Dermed får vi varmetap, men også et stort spenningsfall som kan begrense strømmen. For å redusere spenningsfallet ved lange sveisekabler kan vi velge en kabel med overdimensjonert tverrsnitt. Den blir skjøtt til en mindre sveisekabel med et tverrsnitt tilpassa sveisestrømmen de siste meterne fram til elektrodeholderen. En kabelkopling må gi god kontakt så vi slipper unødig varmetap. Den skal dessuten være isolert. Elektrodeholderen må være helisolert og tilpassa strømstyrken og elektrodediameteren. De vanligste tilbakelederkontaktene er forsynt med enten klemmer ved lave strømstyrker, eller skrutvinge ved høye strømstyrker. Vi må sørge for god kontakt ved hjelp av et høyt kontaktpress.

Før du tilslutter en sveisekabel, skal du kontrollere at den ikke er skada, for eksempel ved mekanisk påvirkning. Tverrsnittet kan dermed være redusert, og det gir dårlig ledningsevne som fører til brannfare.

Lysbuen gir et kraftig lysskinn som kan skade øynene. Derfor er det viktig at du beskytter øynene dine ordentlig med en sveisemaske som har farga beskyttelsesglass.

Men lysbuen er også årsak til sterk varmeutvikling og ultrafiolett stråling som hurtig brenner huden. Derfor må du også beskytte deg med hensiktsmessige arbeidsklær.

Sveiserøyk

Under sveisinga blir det danna sveiserøyk. Det skjer fordi en del elementer i dekket og kjernetråden fordamper på grunn av den høye temperaturen i lysbuen. Dampen blir kondensert, det vil si at den blir skilt ut i små dråper. Dråpene forener seg med oksygenet i lufta og danner sveiserøyk.

Mengden av røyk som blir danna per tidsenhet, avhenger av elektrodetypen.

Høyutbytteelektroder ryker mer enn normalutbytteelektroder. Basiske elektroder inneholder litt mer røyk enn rutile elektroder, både som normal- og høyutbytteelektroder. Høy strømstyrke gir mer sveiserøyk. Bruk derfor ikke høyere strømstyrke enn du trenger. Buespenninga påvirker også røykutviklinga. Kort bue og riktig helning på elektroden minsker derfor røykmengda. Det er ikke bare røykmengda fra elektroden som avgjør helserisikoen, men også sammensetninga av sveiserøyken. Det merker vi tydeligst hvis vi sammenlikner røyksammensetninga fra en ulegert elektrode med røyksammensetninga fra en legert elektrode.

Røykavsug

Det er blitt laga forskjellige systemer for røykavsug for å beskytte sveiseren mot ubehag og i verste fall mot yrkessykdommer. Det forekommer dels fast installerte punktavsug som er regulerbare, dels flyttbare systemer. Punktavsug skal fjerne sveiserøyken fra sveiserens pustesone. For at dette skal kunne skje, må sugemunnstykket plasseres så nær sveisestedet som mulig. Hvis munnstykket er plassert langt fra sveisestedet, får det neppe noen sugeeffekt på sveiserøyken.

Fast installert utstyr

Fast installert utstyr velges når en har en bestemt og begrenset arbeidsplass. Det forekommer i to utførelser – med filter og uten. Brukes filter, kan den rensede luften gå tilbake til lokalet. Det stasjonære utstyret uten filter er tilsluttet lokalets vanlige ventilasjonssystem, der sveiserøyken føres ut i fri luft.

Flyttbart utstyr

Flyttbart utstyr anvendes gjerne på tilfeldige arbeidsplasser og når en må bevege seg over store arealer. Det kan imidlertid også anvendes på faste arbeidsplasser der det av økonomiske hensyn ikke kan brukes stasjonært utstyr.

Det er spesielt viktig å anvende røykavsug ved sveising innendørs eller i trange rom – spesielt når røykutviklingen er stor, og det ikke finnes noen luftveksling. Særlig når en sveiser legert stål, bør en anvende røykavsug, for da dannes det helsefarlige gasser.