Avskrivninger - Administrasjon og bærekraftig drift (SR-SSH vg2) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Avskrivninger

Noen eiendeler, som for eksempel biler, synker raskt i verdi. For at oversikten over eiendelene i en bedrift skal vise rett verdi, må enkelte eiendeler avskrives.

Hvorfor bruker vi avskrivninger?

Regnskapet i en bedrift skal vise et riktig bilde av resultatet av driften, og verdien av eiendeler og gjeld. Vi bruker avskrivninger i regnskapet til å hjelpe oss med dette arbeidet.

Avskrivninger er en regnskapsmessig kostnad som viser at en eiendel blir mindre verdt. For at en bedrift skal definere noe som en eiendel, skal den ha en varig verdi, det vil si at den skal kunne vare i minst 3 år. Eiendelens kostpris skal også være minst 15 000 kroner (2021).

Ting som kjøpes inn til bedriften, og som enten ikke har varig verdi eller koster mindre enn 15 000 kroner, regnes ikke som eiendeler. Slike ting skal kostnadsføres med en gang.

Det er viktig at eiendelene i en bedrift har riktig verdi i regnskapet. Hvis investorer skal kjøpe aksjer i en bedrift, må de vite hvilke verdier som finnes i bedriften. Det er også viktig at materielle verdier, som biler og maskiner, står oppført med riktig verdi i regnskapet, i tilfelle de skal selges.

Du bør kjenne til to forskjellige måter å beregne avskrivninger på, lineær avskrivning og saldoavskrivning.

Lineær avskrivning

Ved lineær avskrivning avskriver bedriften eiendelen med et like stort beløp hvert år. For å beregne det årlige avskrivningsbeløpet tar bedriften eiendelens verdi og deler på antall år som er eiendelens antatte levetid.

Eksempel: Bedriften har kjøpt en kopimaskin som skal avskrives. De velger lineær avskrivning i regnskapet. Kopimaskinen koster 50 000 kroner og skal avskrives over 5 år. Det betyr at avskrivningskostnaden hvert år er innkjøpsprisen delt på 5. I dette tilfellet blir avskrivningskostnaden 10 000 kroner hvert år, som beskrevet i tabellen under.

År

Verdi på starten av året (kr)

Avskrivningssats (del av innkjøpsverdi)

Avskrivning (kr)

Restbeløp på slutten av året (kr)

1

50 000

1/5

10 000

40 000

2

40 000

1/5

10 000

30 000

3

30 000

1/5

10 000

20 000

4

20 000

1/5

10 000

10 000

5

10 000

1/5

10 000

0

Saldoavskrivning

Ved saldoavskrivninger avskrives eiendelen prosentvis likt hvert år. Kronebeløpet som eiendelen blir avskrevet med, blir da høyest første år og lavere for hvert år som går.

Når du skal saldoavskrive, kan du bruke avskrivningssatsene til Skatteetaten. Prosentsatsene er forskjellige for ulike kategorier av eiendeler. For en kopimaskin kan du bruke 30 prosent. Da blir utregningene for kopimaskinen slik som i tabellen under.

År

Verdi på starten av året (kr)

Avskrivningssats (%)

Avskrivning (kr)

Restbeløp på slutten av året (kr)

1

50 000

30

15 000

35 000

2

35 000

30

10 500

24 500

3

24 500

30

7 350

17 150

4

17 150

30

5 145

12 005

5

12 005

30

3 602

8 404

Når du bruker saldoavskrivning, blir etter hvert restbeløpet veldig lite. Bedriften kan avskrive hele beløpet når det kommer under 15 000 kroner. I dette tilfellet kan bedriften velge å avskrive 17 150 kroner i det fjerde året, eller 12 005 kroner i det femte året.

Tenk over

Hvilken avskrivningsmetode synes du viser den mest riktige verdien på eiendelen?

Kilder

Skatteloven. (1999). Lov om skatt av formue og inntekt (LOV‑1999‑03‑26‑14). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§6-10

Digitaliseringsdirektoratet. (2021, 20. mai). Avskrivning. Altinn. https://www.altinn.no/starte-og-drive/regnskap-og-revisjon/regnskap/avskrivning

Skatteetaten. (u.å.). Avskrivningssatser. Hentet 6. juli 2021 fra https://www.skatteetaten.no/satser/avskrivningssatser

Skrevet av Cecilie Lund.
Sist faglig oppdatert 28.01.2021