Konspirasjonsteoriar og falske nyheiter

Falske nyheiter er framstillingar som ser ut som vanlege nyheitssaker, men som bevisst spreier usanningar og har ei hensikt om å villeie. I staden for å bygge på fakta inneheld falske nyheiter løgner, desinformasjon, eller propaganda. Falske nyheiter blir spreidde raskt gjennom sosiale medium.

Ein konspirasjonsteori er ein falsk forklaringsmodell eller teori. Denne handlar om at feil og problem i verda kjem av at elitar og mektige menneske sammensverger seg i hemmelegheit for å fremme sin eigen, skjulte dagsorden.

Slike teoriar er òg kjenneteikna ved påstandar om at ingenting skjer tilfeldig, ingenting er kva det ser ut til å vere, og alt heng saman med alt.

Spreiing av falske nyheiter og konspirasjonsteoriar skjer fordi nokon ønsker å påverke haldningane dine, tene pengar eller skape uro i samfunnet.

Videoar på YouTube, alternative nettaviser og mediekanalar som spreier konspirasjonsteoriar, kan ha millionar av lesarar og sjåarar. Her er det mogleg å tene store pengar for dei som spreier konspirasjonsteoriar.

Politiske aktørar kan ønske å skape politisk forvirring, der målet er å påverke valresultat, spreie propaganda eller auke mistillit mot demokratiske institusjonar. Ei befolkning utsett for falske nyheiter og desinformasjon, vil ha vanskeleg for å vite kva som er sant – noko som kan vere ein fordel for enkelte politiske aktørar.

Falske nyheiter og desinformasjon er ei stor utfordring i dagens samfunn. For at vi skal kunne avsløre falske nyheiter, må vi tenke kritisk og kjenne igjen typiske teknikkar som blir brukte for å spreie usanningar på internett. I lenkene under finn du hjelp til kritisk tenking rundt falske nyheiter og konspirasjonsteoriar:

• Kritisk tenking

• Artikkel: "Slik avslører du falske nyheter" på NRK

• Artikkel: "Slik avslører du falske nyheter" på Sikker hverdag