Bruk delbrøkoppspalting for å bestemme integrala.
a) ∫ 12 x 2 - 9 d x
Løysing ∫ 12 x 2 - 9 d x
Før vi kan spalte brøken, må vi faktorisere teljaren:
x 2 - 9 = x + 3 x - 3
Vi spaltar brøken i to brøkar med A og B som teljarar og set opp likning for å bestemme A og B :
A x + 3 + B x - 3 = 12 x 2 - 9
A x - 3 + B x + 3 = 12 A x - 3 A + B x + 3 B = 12
- 3 A + 3 B = 12 A + B = 0 A = - B - 3 - B + 3 B = 12 6 B = 12 B = 2 A = - 2
Vi set inn for A og B :
∫ 12 x 2 - 9 d x = ∫ - 2 x + 3 + 2 x - 3 d x = - 2 ln x + 3 + 2 ln x - 3 + C = 2 ln x - 3 - ln x + 3 + C = 2 ln x - 3 x + 3 + C
b) ∫ 2 + x x 2 - 1 d x
Løysing ∫ 2 + x x 2 - 1 d x
Før vi kan spalte brøken, må vi faktorisere teljaren:
x 2 - 1 = x + 1 x - 1
Vi spaltar brøken i to brøkar med A og B som teljarar og set opp likning for å bestemme A og B :
A x + 1 + B x - 1 = ∫ 2 + x x 2 - 1 d x
A x - 1 + B x + 1 = 2 + x A x - A + B x + B = 2 + x
- A + B = 2 A + B = 1 B = 2 + A A + 2 + A = 1 2 A = - 1 B = 2 + - 1 2 A = - 1 2 B = 3 2
Vi set inn for A og B:
∫ 2 + x x 2 - 1 d x = ∫ - 1 2 x + 1 + 3 2 x - 1 d x = - 1 2 ln x + 1 + 3 2 ln x - 1 + C
c) ∫ 5 x - 6 x 2 - 4 d x
Løysing ∫ 5 x - 6 x 2 - 4 d x
Før vi kan spalte brøken, må vi faktorisere teljaren:
x 2 - 4 = x + 2 x - 2
Vi spaltar brøken i to brøkar med A og B som teljarar og set opp likning for å bestemme A og B :
A x + 2 + B x - 2 = ∫ 5 x - 6 x 2 - 4 d x
A x - 2 + B x + 2 = 5 x - 6 A x - 2 A + B x + 2 B = 5 x - 6
- 2 A + 2 B = - 6 A + B = 5 B = 5 - A - 2 A + 2 5 - A = - 6 - 2 A + 10 - 2 A = - 6 - 4 A = - 6 - 10 A = 4 B = 5 - 4 B = 1
Vi set inn for A og B :
∫ x + 6 x 2 - 4 d x = ∫ 4 x + 2 + 1 x - 2 d x = 4 ln x + 2 + ln x - 2 + C
d) ∫ 3 x + 1 x 2 - x - 6 d x
Løysing ∫ 3 x + 1 x 2 - x - 6 d x
Før vi kan spalte brøken, må vi faktorisere teljaren. Dette kan til dømes gjerast ved hjelp av abc-formelen.
x 2 - x - 6 = x - 3 x + 2
Vi spaltar brøken i to brøkar med A og B som teljarar og set opp likning for å bestemme A og B :
A x - 3 + B x + 3 = ∫ 3 x + 1 x 2 - x - 6 d x
A x + 2 + B x - 3 = 3 x + 1 A x + 2 A + B x - 3 B = 3 x + 1
2 A - 3 B = 1 A + B = 3 B = 3 - A 2 A - 3 3 - A = 1 2 A + - 9 + 3 A = 1 5 A = 10 A = 2 B = 3 - 2 B = 1
Vi set inn for A og B :
∫ 3 x + 1 x 2 - x - 6 d x = ∫ 2 x - 3 + 1 x + 2 d x = 2 ln x - 3 + ln x + 2 + C = ln x - 3 2 x + 2 + C
e) ∫ x 2 + 3 x - 4 x 2 - 2 x - 8 d x
Løysing Her ser vi at teljaren og nemnaren er av same grad. Vi startar derfor med polynomdivisjon:
( x 2 + 3 x - 4 ) : ( x 2 - 2 x - 8 ) = 1 + 5 x + 4 x 2 - 2 x - 8 - ( x 2 - 2 x - 8 ) 5 x + 4
Integralet blir no slik:
∫ 1 + 5 x + 4 x 2 - 2 x - 8 d x
Før vi kan spalte brøken, må vi faktorisere nemnaren. Dette kan til dømes gjerast ved hjelp av abc-formelen.
x 2 - 2 x - 8 = x + 2 x - 4
Vi spaltar brøken i tre brøkar med A , B og C som teljarar og får no dette integralet:
∫ 1 + A x + 2 + B x - 4 d x
Vi set opp likning for å bestemme A og B :
A x + 2 + B x - 4 = 5 x + 4 x 2 - 2 x - 8
A x - 4 + B x + 2 = 5 x + 4 A x - 4 A + B x + 2 B = 5 x + 4
- 4 A + 2 B = 4 A + B = 5 - 4 A + 2 5 - A = 4 B = 5 - A - 4 A + 10 - 2 A = 4 - 6 A = - 6 A = 1 B = 4
Vi set inn for A og B :
∫ x 2 + 3 x - 4 x 2 - 2 x - 8 d x = ∫ 1 + 1 x + 2 + 4 x - 4 d x = x + ln x + 2 + 4 ln x - 4 + C
f) ∫ 4 x 2 - 2 x + 4 x 3 - 4 x d x
Løysing Her er teljaren av lågare grad enn nemnaren, så vi kan gå direkte til faktorisering og delbrøkoppspalting.
∫ 4 x 2 - 2 x + 4 x 3 - 4 x d x = ∫ 4 x 2 - 2 x + 4 x x 2 - 4 d x = ∫ 4 x 2 - 2 x + 4 x x - 2 x + 2 d x
Vi spaltar brøken i tre brøkar med A , B og C som teljarar og får no dette integralet:
∫ A x + B x - 2 + C x + 2 d x
Vi set opp likning for å bestemme A , B og C :
A x + B x - 2 + C x + 2 = 4 x 2 - 2 x + 4 x 3 - 4 x
A x - 2 x + 2 + B x x + 2 + C x x - 2 = 4 x 2 - 2 x + 4 A x 2 - 4 A + B x 2 + 2 B x + C x 2 - 2 C x = 4 x 2 - 2 x + 4
Vi kan bestemme A direkte:
- 4 A = 4 A = - 1
Vi bestemmer B og C ut frå likningssett:
2 B - 2 C = - 2 A + B + C = 4 2 B = - 2 + 2 C B = - 1 + C - 1 + - 1 + C + C = 4 2 C = 6 B = - 1 + 3 C = 3 B = 2
Vi set inn for A , B og C og bestemmer integralet:
∫ 4 x 2 - 2 x + 4 x 3 - 4 x d x = ∫ - 1 x + 2 x - 2 + 3 x + 2 d x = - ln x + 2 ln x - 2 + 3 ln x + 2 + C
Dersom du studerer integrala i oppgåve 3.2.50, vil du sjå at faktorisering av nemnarane gir ulike faktorar.
Dersom nokon av faktorane i nemnaren er like, må vi ta omsyn til dette, og framgangsmåten blir litt annleis.
Vi tek utgangspunkt i integralet ∫ x 2 - x + 12 x x - 1 2 d x .
a) Faktoriser nemnaren i ∫ x 2 - x + 12 x x - 1 2 d x i førstegradsfaktorar. Kva ser du?
Løysing x · x - 1 2 = x x - 1 x - 1
Vi ser at nemnaren har to like førstegradsfaktorar.
b) Dersom vi bruker metoden som vi har nytta til no, vil vi få tre brøkar: A x - 1 + B x - 1 + C x .
Set opp likning og bestem A , B og C . Kva problem oppstår?
Løysing A x - 1 x + B x - 1 x + C x - 1 x - 1 = x 2 - x + 12 A x 2 - a x + B x 2 - B x + C x 2 - 2 C x - C = x 2 - x + 12
A + B + C = 1 A + B - 2 C = 1 C = 12 A + B + 12 = 1 A + B - 2 · 12 = 1 A + B = - 11 A + B = 25
Vi ser at vi ikkje finn verdiar for A og B med dette valet av delbrøkar.
c) For å unngå problemet vi fekk over, tek vi med ein ekstra brøk som har nemnar lik x - 1 2 , det vil seie produktet av dei like faktorane. Korleis vil delbrøkoppspaltinga bli no?
Løysing ∫ x 2 - x + 12 x x - 1 2 d x = ∫ A x - 1 2 + B x - 1 + C x d x
Generelt har vi at dersom nemnaren har ein faktor av typen x - a 2 , må delbrøkoppspaltinga innehalde brøkane A x - a + B x - a 2 .
d) Kva blir minste felles nemnar for brøkane?
Løysing Minste felles nemnar for brøkane blir x x - 1 2 , altså nemnaren i den opphavlege brøken.
e) Bestem A , B og C på same måte som før, ved å setje opp ei likning med tre ukjende.
Løysing ∫ x 2 - x + 12 x x - 1 2 d x = ∫ A x - 1 2 + B x - 1 + C x d x
A · x + B · x x - 1 + C x - 1 2 = x 2 - x + 12 A x + B x 2 - B x + C x 2 - 2 C x + C = x 2 - x + 12
B + C = 1 A - B - 2 C = - 1 C = 12 B = 1 - 12 B = - 11 A - ( - 11 ) - 2 · 12 = - 1 A = 12
f) Set inn for A , B og C . Kva er annleis med dette integralet samanlikna med dei vi løyste i oppgåve 3.2.50?
Løysing ∫ 12 x - 1 2 - 11 x - 1 + 12 x d x
I den førre oppgåva integrerte vi brøkar der alle hadde nemnar av første grad. No har vi i tillegg ein brøk som har nemnar av andre grad.
Brøkar av typen ∫ A x - a 2 d x har vi tidlegare sett kan bestemmast ved hjelp av integrasjon ved variabelskifte:
Vi set u = x - 1 .
Dette gir
d u d x = 1 d x = d u
Vi set inn for u og d x og får
∫ 12 x - 1 2 d x = ∫ 12 u 2 d u = 12 ∫ 1 u 2 d u = 12 - 1 u + C = - 12 x - 1 + C
g) Bestem integralet ∫ 12 x - 1 2 - 11 x - 1 + 12 x d x .
Løysing ∫ 12 x - 1 2 - 11 x - 1 + 12 x d x = ∫ 12 x - 1 - 2 - 11 x - 1 + 12 x d x = - 12 x - 1 - 11 ln x - 1 + 12 ln | x | + C
h) Kontroller resultatet som du fekk i e), både ved derivasjon av resultatet og ved å utføre integrasjonen av det opphavlege integralet i CAS.
Løysing Derivasjon:
- 12 x - 1 - 11 ln x - 1 + 12 ln | x | + C ' = - 0 · x - 1 - 12 · 1 x - 1 2 - 11 x - 1 + 12 x = - - 12 x - 1 2 - 11 x - 1 + 12 x = 12 x - 1 2 - 11 x - 1 + 12 x = 12 x - 11 x x - 1 + 12 x - 1 2 x - 1 2 · x = 12 x - 11 x 2 + 11 x + 12 x 2 - 24 x + 12 x - 1 2 · x = x 2 - x + 12 x - 1 2 · x
Vi ser at resultatet av derivasjonen er lik den opphavlege integranden.
CAS:
Bruk metoden du utforska i oppgåve 3.2.51, og bestem ∫ x + 9 x 2 x + 3 d x . Kontroller resultatet ved å berekne integralet i CAS.
Løysing ∫ x + 9 x 2 x + 3 d x = ∫ A x 2 + B x + C x + 3 d x
A x + 3 + B x x + 3 + C x 2 = x + 9 A x + 3 A + B x 2 + 3 B x + C x 2 = x + 9
B + C = 0 A + 3 B = 1 3 A = 9 A = 3 3 + 3 B = 1 3 B = - 2 B = - 2 3 C = 2 3
∫ 3 x 2 - 2 3 x + 2 3 x + 3 d x = - 3 x - 2 3 ln x + 2 3 ln x + 3 + C
CAS: