Let's face it, norsk er i endring

Er det greitt eller ikkje greitt at vi bruker stadig meir engelsk i det norske språket?

Del 1 (individuelt)

1. Synest du det er greitt eller ikkje greitt at vi bruker stadig meir engelsk når vi snakkar?

2. Bruk nokre minutt på å notere så mange argument du kan, for ditt eige syn.

3. Kva trur du dei som trur det motsette av deg, argumenterer med? Bruk nokre minutt på å notere så mange argument du kan, mot ditt eige syn.

Del 2 (i grupper)

Gå saman i større grupper. Prøv å fordele gruppene slik at det er minst éin representant for kvart synspunkt. Diskuter dette spørsmålet: "Er det greitt eller ikkje greitt at vi bruker stadig meir engelsk i det norske språket?"

Del 3 (individuelt)

Debatten er eit debattprogram på NRK. Den 11. november 2021 debatterte dei nettopp dette spørsmålet: "Er det greitt eller ikkje greitt at vi bruker stadig meir engelsk i det norske språket?"

Programleiar Fredrik Solvang oppmoda TV-sjåarane til å delta i debatten på nettet. Nedanfor kan du lese eit utval kommentarar frå kommentarfeltet. Les kommentarane, og svar på spørsmåla:

1. Kva argument bruker dei som er positive til meir engelsk i norsk?

2. Kva argument bruker dei som er negative til meir engelsk i norsk?

3. Nokre av bidraga seier noko om årsaka til utviklinga. Kva årsaker blir foreslått?

Person 1: J. S. (kvinne)

"Norsk endrer seg, det er ingeting [sic] vi kan gjøre med det. Det mange kanskje reagerer på er at endringene skjer raskere enn det gjorde tidligere."

Person 2: A. B. (kvinne)

"Vi lever i en tid da vi kan kommunisere med andre fra hele verden, det er da ikke rart at det blir mer engelsk i språket. Go with the flow"

Person 3: E. S. (mann)

"En forklaring ligger i en, for meg, litt uforståelig norsk beundring av amerikansk kultur. Dette gjenspeiles i hva vi blir servert av kulturell påvirkning. Et hvert kabel-TV selskap i Norge ser temmelig ensidig til billige, amerikanske serier og filmer - og det er lite annet å velge mellom, [...] Vi har lenge vært et pizza-konsumerende folk som elsker å slå i hjel tiden med billig, amerikansk underholdning - og det må nødvendigvis få konsekvenser for dagligtalen."

Person 4: P. M. (mann)

"Har personlig egentlig ikke noe problem med det så lenge jeg skjønner hva som blir sagt."

Person 5: S. A. (mann)

"Det norske språket er noe av min nasjonale og lokale identitet, det som definerer meg som nordmann. Og identitet er viktig for meg. Jeg har ikke tror på prosjektet med å etablere en global identitet. Vi er alle født på samme måte, men det må være en naturgitt grunn til at vi ble forskjellige. Jeg innser at kampen for nasjonal/lokal identitet kan være (en politisk korrekt) tapt sak. Kanskje jeg i fremtiden blir medlem av en eksklusiv minoritet. De som snakker norsk fordi de nekter å snakke engelsk (eller mandarin) eller som gjør det for å vise at de kan. snakke godt norsk."

Person 6: G. H. (mann)

"Det er ekstremt harry når noen vil være kule ved å bruke engelske ord og vendinger. Nesten pinlig. Ja, jeg skjønner det kan være lettere å komme på det engelske ordet av en ting noen ganger nå som vi hører nesten like mye engelsk som norsk, men det er noe annet."

Person 7: H. S. (kvinne)

"Barn og unge har blitt fortalt at Norge og norsk kultur ikke har noen betydning, vi er jo multikulturelle og internasjonale. Unge har ikke evne til å sette seg inn i viktigheten av å bevare det norske språk, derfor må voksne ta det ansvaret. Jeg gremmes når jeg hører unge snakke amerikansk og kebabnorsk"

Person 8: Å. S. (kvinne)

"Barn og unge bruker mye engelsk for å "henge" med i en trend. På meg virker det dumt og umodent at voksne etterligner dette, vi har et språk med alle de begrepene vi trenger. Men for all del, snakk godt og sammenhengende engelsk når det er nødvendig, ikke som "fjortis" som skal gjøre inntrykk på venner. Er engelsklærer......"

Del 4 (i grupper)

Ta opp tråden frå diskusjonen de hadde tidlegare. Diskuter dei følgjande spørsmåla:

1. Er de einige i dei ulike årsaksforklaringane i kommentarane?

2. Kan de tenkje dykk andre årsaker?

3. Klarer de å bli einige om kva som er dei beste argumenta for og imot?

4. Forfattaren, språkentusiasten og samfunnsdebattanten Arnulf Øverland hevda i artikkelen sin "Fri sprogutvikling" (1950) at "Sprogutviklingen er en naturleg prosess. Den lar seg verken hindre eller påskynde". Kor einige er de i påstanden til Øverland i lys av korleis engelsk språk påverkar norsk språk i dag?

Skriv eit svar til minst éin av dei åtte kommentarane i oppgåva over.

Del 1

Sjå heile eller delar av Debatten-episoden frå NRK om engelskpåverknad i norsk, "Ikke lenger good enough?" (varigheit 48:27). Skriv inn argument for og mot engelsk i norsk i skjemaet nedanfor. Når du er ferdig, kan du sortere argumenta etter kor gode eller viktige du synest dei er, før du lagrar dokumentet på eiga datamaskin.

Del 2

Skriv ein fagartikkel med tittelen "Norsk, ikkje lenger 'good enough'?" Viss du vil, kan du nytte skrivaramma nedanfor og eksportere teksten til eit dokument for å sluttføre teksten der.

Kjelder

Waage, E. (2021). For mye engelsk i norsk språk? Henta mars 2020 frå https://www.nrk.no/norge/for-mye-engelsk-i-norsk-sprak_-1.15726776 (mars, 2022)

Øverland, A. (1950). Fri sprogutvikling. I: A. Øverland. (1967). Sprog og usprog. Riksmålsforlaget. Oslo.