Hopp til innhald

Oppgåver og aktivitetar

To forteljingar om farskjærleik

Både Sagaen om Floafolket og den moderne novella "Åleine om det" handlar om fedrar som blir aleineforsørgjarar. Korleis taklar fedrane dette? Og kva fortel dei to tekstane om samfunnet dei blei skrivne i?

Relatert innhald

Novelle som tek utgangspunkt i Sagaen om Floafolket, men er lagt til vår tid.

Del 1: På sitatjakt i novella

Les novella "Åleine om det". Under lesinga skal du markere minst fem sentrale sitat. Om du les på skjerm, kan du klippe ut sitata og lime dei inn i eit nytt dokument.

Sitata du markerer skal vise

  1. korleis hovudpersonen Torgils sin farskjærleik kjem til syne
  2. korleis Torgils' sorg over kona si viser seg

Del 2: Diskuter novella i grupper

Samanlikn sitata de har samla og diskuter:

  1. Korleis synest de Torgils sin farskjærleik blir skildra?
  2. Kva val tek forfattaren når ho skal fortelje om sorga til hovudpersonen? Kvifor?
  3. Kva vil de seie at er temaet i novella? Grunngi ved å bruke sitata de har brukt og trekkje inn nye sitat frå novella.

Del 3: På sitatjakt i Sagaen om Floafolket

Relatert innhald

Sagaen om Floafolket blei skriven ned på 1300-talet, men handlinga er frå slutten av 900-talet til 1000-talet. Hovudpersonen heiter Torgils, og sagaen fortel om reisene hans og den ærefulle åtferda hans.

Store delar av motivet i midtdelen av historia, kapittel 22–29, handlar om forholdet Torgils har til sonen sin, Torfinn. No skal du undersøkje korleis ein saga fortel om farskjærleik og sorg.

Om du ikkje har lese heile sagaen, kan du anten lese kapittel 22–29, eller "sentrale scener frå Sagaen om Floafolket" (under).

Oppdrag

Trekk ut minst fem sitat frå sagaen som du synest viser

  1. korleis hovudpersonen Torgils sin farskjærleik kjem til syne
  2. korleis Torgils si sorg over barnet sitt viser seg
  3. replikkar eller handlingar som ville vore utenkjelege for 2000-talsmennesket
Sentrale scener fra Sagaen om Floafolket

Torfinn blir født
Omtrent da vinternettene satte inn, fødte Torøy et guttebarn som de kalte Torfinn. Hun frisknet ikke mye til med den føden de kunne skaffe. Torgils sendte menn på fiske med Josteins treller. Så led vinteren, og det nærmet seg jul. Torgils ba mennene sine være stillfarne og gå tidlig til sengs.

Torøy dør, og Torgils redder barnet på en utradisjonell måte
Da de kom inn i skålen, hørte de en gurglende lyd i sengen til Torøy. Da de kom dit, så de at hun var død, og gutten diet liket hennes. De undersøkte henne og fant et lite sår under armen, som om en smal knivsodd var blitt stukket i henne. Overalt var det veldig blodig. Dette synet var det sørgeligste Torgils hadde sett. All maten var også ranet.

Om natten ville Torgils våke over gutten, og sa han kunne ikke se hvordan barnet kunne leve lenge etter dette, - ”og jeg vil ta det tungt, hvis jeg ikke kan hjelpe ham; la oss først prøve å skjære i brystvorten min,” – og det ble gjort. Først rant det ut blod, siden blandet væske, og han holdt ikke opp før det kom melk, og den ble gutten fødd opp på.

Torgils ber mennene sine om å drepe Torfinn
Torgils gikk ut og så at skipet var borte og fortalte dem at skipet var forsvunnet, -”men nå ser jeg ikke annen utvei,” sa Torgils, ”enn at vi må gjøre ende på gutten.”

Torleiv svarte: ”Det er ikke nødvendig.”

Han ba dem allikevel om å gjøre det. Så tok de gutten, og Torleiv ba Kol drepe ham.

”Jeg vil ikke gjøre det,” sa Kol, ”for jeg vet at så snart han er borte, vil Torgils sørge voldsomt. Og jeg vil lønne Torgils bedre enn som så.”

Så gikk de inn igjen og lot gutten være utenfor. Torgils spurte om de hadde drept gutten, og de sa de ikke hadde gjort det. Han takket dem vakkert for at de hadde handlet slik. Deretter hentet de gutten inn igjen, og han var hos Torgils om natten.

Torgil redder sønnen fra en bjørn
Da sto bjørnen foran ham og slengte ham under seg. Gutten skrek høyt. Torgils løp ut med sverdet Jordhus-gave; dyret hadde tatt fatt i gutten. Torgils hogg til mellom ørene på bjørnen og kløyvde hodet, så den stupte. Han tok gutten opp, og han var ikke særlig skadet. Torgils ble nå berømt for denne dåden, og det så ut til at han hadde begynt å få hellet med seg.

Torfinn er døden nær
Deretter dro de til sjøs. Sjøferden var vanskelig til de så land. Da tok vinden av, og de kom ut for et voldsomt nordavær og drev bort fra kysten i tolv dager. Senere kom sterk sønnavind, og de seilte i to dager før de kom tilbake til land. Da ville ikke Torgils bruke seil lenger. I to dager øste han båten fri for vann; da hadde åtte høye bølger slått inn over dem. Starkad ba ham slutte å øse. Så kom en niende bølge, og den var størst av alle. Den hindret Torgils i å øse og slo gutten Torfinn av kneet hans og utfor ripa.

Da sa Torgils: ”Nå skylte en slik bølge over oss at ingen trenger å øse.”

Men så slengte en annen bølge gutten levende om bord igjen.

Han sa da: ”Nå slår det veldig innover oss, far.”

Da sa Torgils: ”Øs, hver den som kan!”

Torfinn dør, og Torgils sørger
Men samme dag hostet gutten blod og døde. To netter senere fikk de øye på Hjorleivshovde. De kom til Arnarbælisos og ville ta med seg Torfinns lik til kirken. Torgils sa at de to hadde fulgt hverandre lenge og at de ikke kunne skilles med dette. Torstein spurte Starkad om han helst ville lokke Torgils på land eller dra med liket til graven.

Kol tok Torfinns lik og begravde det på kirkegården. Da Torgils fant ut hva Kol hadde gjort, ble han rasende og truet med å drepe ham. Kol sa at det ville det være verdt, hvis Torgils da ville besinne seg, og ved hjelp av Torstein ble de forlikt. I fire døgn unnlot Torgils både å spise og sove; han sa han ville ha forståelse for kvinnene om de elsker brystbarna sine høyere enn andre mennesker.

Del 4: Diskuter Torgils handlingar

Sit i grupper. Diskuter:

  1. Korleis kjem Torgils' kjærleik til sonen sin til syne i sagaen?
  2. Synest de Torgils er ein god far? Grunngi.
  3. Kva sitat valde de ut som "utenkjelege for 2000-talsmennesket"? Les dei opp for kvarandre og grunngi kvifor de meiner vi moderne menneske ikkje kunne ha handla, eller sagt, slik Torgils gjer i sagaen.

Del 5: Samanlikn synsvinkelen i tekstane

I denne oppgåva skal du

  1. skrive riktig namn på synsvinklane i tekstane
  2. skrive eit avsnitt der du bruker sentrale sitat for å vise kva funksjon ulik bruk av synsvinkel har for ein tekst

Del 6: Samanlikn tekst og kontekst

  1. Lag ei oversikt som viser både likskapar og forskjellar i framstillinga av farsrollen, farskjærleik og sorg i novella "Åleine om det" og Sagaen om Floafolket.
  2. Kva veit du om sagaer og vikingtida som kan forklare Torgils sine handlingar og replikkar som de plukka ut i del 4?
  3. Den mest kjende scenen frå Sagaen om Floafolket fortel at Torgils vel å skjere opp brystvorta si for å amme barnet sitt. Korleis vurderer de denne scenen i dag? Er Torgils si handling ein heltedåd?

Del 7: Korleis har Aina Basso blitt inspirert av Torgils' saga?

Då novella "Åleine om det" kom ut, skreiv forfattaren Aina Basso på Twitter:

Då kom boka! I antologien ‘Ti kniver i hjertet - vår tids sagaskrivere' har eg skrive den første samtidsnovella mi, ‘Åleine om det', inspirert av Flóamannasaga og helten Torgils som mistar kona i barsel og må ta seg av spedungen åleine. (Basso, 16.10.2018)

  1. Korleis ser du inspirasjonen frå sagaen igjen i novella?
  2. Kva effekt synest du det har at Basso skriv ei novelle som alluderer til ein gammal saga?

Del 8: Er sagahelten Torgils "åleine om det"?

Det moderne samfunnet vårt er individualistisk. Det vil mellom anna seie at vi tek mindre omsyn til kollektivet, men er først og fremst opptekne av sjølvstende og det å kunne ta eigne val. Vikingsamfunnet, derimot, var kollektivistisk. Viktige ideal var slekt, venskap og truskap.

Drøft påstanden under. Grunngi ved å vise til utdrag frå novella og sagaen:

  • Novella "Åleine om det" viser at faren i denne novella lever i eit individualistisk samfunn, medan Sagaen om Floafolket viser at Torgils lever i eit kollektivistisk samfunn.

Relatert innhald

CC BY-SASkrive av Åsa Abusland.
Sist fagleg oppdatert 19.10.2020

Læringsressursar

Familien i litteraturen