Hopp til innhald
Litterære tekstar

Elevtekst: eit essay om kunnskap og læring

Essayet "Tutarhorn" av Jørgen Lind Fløystad fekk karakteren 6 til eksamen i norsk hovudmål i 2016.

"Tutarhorn"

"Kunnskap er makt" – Francis Bacon

Herr Bacon hadde knekt koden allerede på 1600-tallet (Tjønneland, 2018). Flyten og bruken av kunnskap har eksplodert siden. I våre dager suger vi opp kunnskap som en svamp suger vann. Rundt hvert hjørne lurker kunnskapen klar til å fanges. Men alt vi tar inn, kommer jo bare ut på samme formen, det er jo egentlig ikke vår kunnskap. Hvem eier kunnskapen? Blir vi bare, som Aasmund Olavsson Vinje sa i 1869, "tutarhorn for andres tankar"?

Tjaah, for å tale på min generasjons vegne mener jeg vi eier kunnskapen i denne digitaliserte hverdagen. Lett som en plett, swipe. Dobbeltap. Like. Vi raser rundt på telefonen, og for foreldrene våre blir vi rene halvguder. Og her møter vi problemet. Arne Garborg sa kanskje "Ung kan ikkje lære av gamal", men om dette stemmer, er tvilsomt. Dagens skolesystem er i så fall en større flopp enn tidligere trodd. Men det som garantert stemmer, er at gammel ikke kan lære av ung. Den uutholdelige smerten jager som et lyn oppover ryggmargen, før den legger seg som en isbre på hjernen hver gang mamma roper "Får ikke internett!" fordi hun selv har skrudd det av ved en feil. Til tross for tilbudet om å lære vekk, blir det heller "Bare fiks det, er du grei". Slik fortsetter det. Det virker som om den eldre garde lever i frykt for digitaliseringen, og når de først har falt utfor: "Jeg skjønner ikke sånn datagreier, jeg" og "Det tar for lang tid å sette seg inn i". Da er Google din beste venn, men akk, det er jo også så veldig "high-tech". Og det er her den eldre garde slår oss unge, som må google hvordan man koker egg.

Når man tenker over det, baserer kompetansen i min generasjon seg på nettet. Vi eier faktisk ikke kunnskapen, vi bare bruker den etter å ha søkt den opp. Takket være Google trenger vi heller ikke huske på noe. Derfor burde det kanskje være plenty med plass for "kunnskap du sjølv finn"?

Jo, så klart! Men vi har dessverre ingen Sokrates som tasser halvnaken rundt på torget for å plage oss med spørsmål til vi faktisk må starte en refleksjonsprosess og svare i håp om at han skal gå. Likevel har vi vår kjære Trond Viggo Torgersen som skrev sangen "Tenke sjæl" (Store norske leksikon, 2018). I sangen oppfordrer han, slik som Vinje, til at vi må, ja – tenke selv. Men selv om vi tenker på hva andre har sagt og gjort, vil kunnskapen de brakte bare ta en annen form når vi gjentar den. Er vi dermed ingenting inntil vi kommer med en teori som fletter sammen kvantemekanikken og Einsteins relativitetsteori?

Neihei! Jeg kan sykle. Jeg startet med støttehjul, var 3 år og ante ikke hva balanse var. Tråkka bare på pedalene så det gikk fort. Senere kom støttehjula av, mamma og pappa ga de tipsene de kunne, og jeg forsøkte. Falt. Forsøkte. Falt. Slik gikk det en stund. Så satt det, og i dag sykler jeg uten å ofre en tanke på hva beina og kroppen gjør. Kunnskapen bak hvordan man sykler, har blitt en iboende kunnskap. Denne kunnskapen eier jeg helt og holdent. Det samme gjelder deg, om du kan sykle da.

Selv Google har ikke denne kunnskapen. Men det kan være de har kunnskap om hvor langt, raskt og lenge jeg har syklet. Kanskje de til og med tok pulsen. Om noen hørte på Bacon, så var det Google og Facebook. De sitter med all kunnskapen. Spesielt kunnskapen om oss. Vi blir hyperovervåket og synes det er helt greit. Det viser seg en svulmende naivitet og kunnskapsløshet fra oss alle når det gjelder denne overvåkingen. Om du tror den fjerten du slapp på butikken var en real smyger, kan du banne på at Google sine varmekameraer tok den opp og la til "mageproblemer" i din mappe. Skal en eier av kunnskap utnevnes, må det bli Google. Videre klarer Google, skummelt nok, å tenke selv. De setter sammen informasjon og lager et intrikat kart over sine brukere. Og det er spesielt én gruppe som frivillig utgir hele sitt privatliv til Google og Facebook.

Hvem andre enn generasjon prestasjon? Vi har blitt kalt "intellektuelt tannløse" og "nikkedukker". Dessverre er denne kritikken treffende. De fleste hører slavisk på læreren, tar inn informasjonen og gjengir den så eksakt som mulig. For det er slik man får sekser, og av en eller annen grunn skal alle i dette landet bli ingeniører og leger, så hele bølingen må ha toppkarakter i alt. Garborg har rett: "Kunne han det, vart han gamal sjølv / og våga seg ikkje på livet". Unge mennesker vokser opp så fort de kan. Våger seg ikke på livet. Hvem har skylda for denne utviklingen? Om det er samfunnet og de voksne sine krav, eller kanskje de unge selv, er vanskelig å si. Resultatet viser seg å være en gjeng perfeksjonister som er redde for å tenke selv, fordi det kan gi feil svar.

I et håp om å gi rett svar og "tenke sjæl" ble kreativ tekst valget. Ved veis ende virker det hele ganske håpløst. Tydeligvis er hvordan man sykler den eneste kunnskapen som bare er vår, uten at vi gjengir fra noen andre. Likevel er vi kunnskapsrike, ja, men de færreste klarer å bruke kunnskapen uten at det bare blir gjengivelse. Kanskje er vi alle en gjeng syklende "tutarhorn".

Referansar

Trond-Viggo Torgersen. (2018, 25. mai). I Store norske leksikon. Henta frå Snl.no: https://snl.no/Trond-Viggo_Torgersen

Tjønneland, E. (2018, 25, mai). Francis Bacon (filosof). I Store norske leksikon. Henta frå Snl.no: https://snl.no/Francis_Bacon_-_filosof

Essay eller kreativ tekst?

Då eleven skreiv eksamenssvaret, blei ikkje sjangeren "essay" gitt som oppgåve. I staden blei omgrepet "kreativ tekst" brukt, men denne kreative teksten er eit essay.

Oppgåva:

Vedlegg:

  • "Ung kan ikkje lære av gamal" av Arne Garborg, 1903

  • "Det høgre skulevesen" av Aasmund Olavsson Vinje, 1869

Skriv ein kreativ tekst der du utforskar Garborgs og Vinjes tankar om kunnskap og læring. Bruk døme og idéar frå dei vedlagte tekstane.

Kommentar: Denne oppgava opnar for ulike løysingar, men det skal komme tydeleg fram av svaret ditt at du bruker døme eller idéar frå tekstvedlegga. Du kan vise kreativitet i dei innfallsvinklane og perspektiva du vel, og i måten du bruker språket på.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet. 2016

Tekstvedlegga

Vedlegg 1: Ung kan ikkje lære av gamal

Ung kan ikkje lære av gamal.
Kunne han det, vart han gamal sjølv
og våga seg ikkje på livet.
Men berre den som vågar, kan vinne.
Difor er det lagt mein mellom gamal og ung, at dei ikkje skal skjøne kvarandre.
Kvar sitt mål talar dei
som stend på kvar si side av gåta,
den kvar for seg må løyse sjølv
med livs fare og von.

Arne Garborg, 1903

Vedlegg 2: Det høgre skulevesen

Folk les for mykje og tenkjer for lite. Dei les så dei får ikkje tid til å tenkja. Dei får alt av andre, så dei ikkje vert drivne av livet til å finna noko ut sjølve. Livet treng ikkje så mykje til lærde som til tenksame folk. Det er ikkje den kunnskap du får, men den du sjølv finn, som du kan bruka. Det skal vera lite, men godt, det du les, og dette gjeld endå mest for ungdomen. Får han for stor boklærdom til livs, så vert han liksom sprengd, og det går rundt for han. Eg minnest meg sjølv. Eg var jamvel ein vaksen kar og vel så det, då eg las på det hardaste til studenteksamen, men endå var det ei tid under all denne oksing at eg mest var i frå meg sjølv og berre eit tutarhorn for andres tankar. Det var på eit hangande hår at eg miste mi sjølvstendige tenking og vart liksom ei takrenne for alt det vatnet, som kom frå alle dei bøker.

Aasmund Olavsson Vinje, 1869

CC BY-SA 4.0Skrive av Jørgen Lind Fløystad.
Sist fagleg oppdatert 20.02.2022