Drakt og identitet

Bunader er tradisjonelle festdrakter. Dei er utvikla frå folkedrakter og har ulik historisk og lokal tilhøyrsel. Mange bunader går i arv eller er sydd av nokon i familien.

Bunadstradisjonen står sterkt i Noreg. I 2021 hadde rundt 80 prosent av norske kvinner og 20 prosent av norske menn bunad (Storlien & Noss, 2021).

Hulda Garborg løfta fram folkedraktene på 1900-talet som ein protest mot unionen med Sverige. Ho kopierte gamle folkedrakter, men skapte òg nye med element frå tradisjonsplagga.

Det blir framleis konstruert nye drakter etter inspirasjon frå gamle drakttradisjonar, som blir kalla fantasistakkar eller festdrakter.

Bunaden vart tidleg eit uttrykk for bygdekulturen mot den urbane eliten. Ei forlenging av dette ser vi i dag med Bunadsgeriljaen. Dei bruker bunaden som eit samlande symbol på kampen kvinner med tilhøyrsel til distrikta kjempar mot nedlegging av fødetilbod.

Under andre verdskrigen vart bunaden brukt både av leiaren for Nasjonal Samling sin kvinneorganisasjon, Olga Bjoner, og av kvinner i motstandskampen. Her representerte same symbol heilt motsette politiske ståstader.

Ulike nemnder og fagråd har gitt tilrådingar og rettleiingar for utforminga av bunader, med vekt på vern og tilknyting til tradisjonar og historisk kunnskap. Bunad- og folkedraktrådet har i vedtektene sine at dei skal "fremme, verne og vidareføre bruk og tilverking av bunader og folkedrakter i Noreg som eit uttrykk for kulturell identitet" (Norsk institutt for bunad- og folkedrakt, u.å.).

Å tilverke ein bunad vil seie å brodere og montere bunader og lage tilbehøyr som perlearbeid, hoseband, vovne belte og strikka strømper. Bunadtilverkarar fører vidare handverk som generasjonar før oss har utført.

Enkelte aktørar produserer bunader i lågkostland. Bunadspolitiet er ei foreining for norske bunadsprodusentar som arbeider for at det skal bli lovpålagt å merkje bunaden med kor han har vorte produsert, for å verne om dei nasjonale handverkstradisjonane som ligg bak.

Immateriell betyr ikkje-materiell. Kunnskap, tradisjonar og måtar å gjere noko på er like viktige for kulturarven vår som gjenstandar og bygningar. Unesco-konvensjonen frå 2003 seier at det er viktig å sikre at kunnskapen om tradisjonelle handverk blir bevart og brukt vidare.

Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon har gått saman for å jobbe for at bunaden skal bli nominert til Unescos liste over verneverdig immateriell kulturarv.

Klede kan vere eit språk i seg sjølv. Då Ahmed Umar designa ei eiga drakt, ønskte han å vise tilhøyrsel til både norsk og sudansk kultur. Samtidig var det viktig for han å vise respekt for handverket og tradisjonane. Du kan bli betre kjent med Ahmed Umar som kunstnar i NRKs serie Kunstnerliv.

Bjerkem, J. (2020, 1. mai). Bunad på Unesco-lista. Magasinet bunad. https://bunad-magasinet.no/utgaver/2020/1-2020/bunad-pa-unesco-lista

Haugsvær, N. (2016, 12. mai). Bunaden startet som en motkulturell bevegelse. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/oslo/i/6n8Rr/bunaden-startet-som-en-motkulturell-bevegelse

Hoffengh, S. (2018. 6. april). Bunadssøm settes ut til lavkostland som Kina, Thailand og Estland. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/kultur/2018/04/06/bunadssom-settes-ut-til-lavkostland-som-kina-thailand-og-estland/

Norsk institutt for bunad- og folkedrakt. (u.å.). Historikk. https://bunadogfolkedrakt.no/historikk

Storlien, B. & Noss, A. (2021, 25. februar). Folkedrakt. Store norske leksikon. https://snl.no/folkedrakt

Unesco (u.å.). Traditional craftsmanship. Henta 17. mars 2021 frå https://ich.unesco.org/en/traditional-craftsmanship-00057